Litteraturlisten fra «Det muliges kunst»

References

Aagre, W. (2006). Sporene der hjemme: Om 15-16-åringer og deres hverdagskultur – basert på en undersøkelse om kulturelle og estetiske praksiser i noen utvalgte nordiske ungdomsrom. (Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). 2006:167

Aalberg, E. A. (2012). Profesjonsforståelser i instrumentalpedagogiske praksiser. (Ph.d., Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). 2012:323, 1 b. (flere pag.) : ill.

Aanestad, K. B. (2012). Frigjørende integrering : En undersøkelse av de undertryktes teater og de undertryktes pedagogikk i integreringsarbeid i norge. (Master thesis, Misjonshøyskolen i Stavanger).

Aasheim, M. A., & Selvik, R. M. (2013). » Musikk kan ikke læres!»: Forventninger og krav til grunnskolens musikklærer. (Masteroppgave, NTNU). doi: http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:656157/FULLTEXT01.pdf

Acer, D., & Ömeroðlu, E. (2008). A study on the effect of aesthetic education on the development of aesthetic judgment of six-year-old children. Early Childhood Education Journal, 35(4), 335-342. doi: 10.1007/s10643-007-0193-4

Agerbæk Jørgensen, L. (2002). Musik dæmper uro i klassen. . musik giver sociale børn. musik er livsvigtig for børn. Skolebørn, 69(6), 3-5.

Alterhaug, B. (2009). Creativity and improvisation as phenomena and acting potential in different contexts. Proceedings and Other Publications,

Alterhaug, B., & Olatunji, B.Improvisation as phenomenon and tool for communication, interactive action and learning. Improvisation; between Technique and Spontaneity, , 103-134.

Alterhaug, B. (2003). Improvisasjon som skapende prosess ; interdisciplinary perspectives on improvisation. Nordisk Jazzforskning, Oslo: Norsk jazzarkiv, 2003; nr 13. , 6

Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. Om improvisasjon i jazz. In K. Steinsholt, & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. (pp. 55-78). Oslo: Damm.

Amundsen, M. (2012). En uventet hendelse : En pedagogisk filosofisk studie av dansens danningspotensial. (Master oppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34799/master_marte_amundsen.pdf?sequence=1

Andersen, H. J. (1996). Musiklytning i folkeskolen med særlig henblik på klassisk musik. (Kandidatopgave, Danmarks Lærerhøjskole). , 122. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_4959243)

Andersen, L. (2003). Musikalsk notation i skolen : En undersøgelse af grundskolelæreres begrundelser for og imod inddragelse af musikalsk notation i undervisningen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 113. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165595)

Andreassen, S. (2009). Rekruttering til ulike kunstutdanninger : En kvantitativ analyse av betydningen av sosial bakgrunn. (Master oppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15884/andreassen.pdf?sequence=2

Angelo, E., & Varkøy, Ø. (2012). Om opplevelser og forståelser av instrumentalpedagogiske praksiser
.
(Nordic Research in Music Education. Yearbook Nr. 13). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Angelo, E. (2012). Profesjonsforståelse hos en instrumentalpedagog i en samordnet musikklærerstilling. Nordisk Kulturpolitisk Tidskrift, 15(01), 27-45.

Anttila, E. (2007). Children as agents in dance: Implications of the notion of child culture for research and practice  in dance education. In L. Bresler (Ed.) (Red.),  International handbook of research in arts education   (pp. 865-880) Springer. doi: http://download.springer.com/static/pdf/358/chp%253A10.1007%252F978-1-4020-3052-9_59.pdf?auth66=1392206003_d58e0c1fcec28ee2cec7af3b8166104e&ext=.pdf

Anttila, E. H. (1997). Dance education in theory and practice. (Licentiat uppsats, University of Helsinki). , 137 s.

Anttila, E. (2003). A dream journey to the unknown : Searching for dialogue in dance education. (Doktorgrad, Teaterhögskolan, Helsingfors).

Anttila, E. (2007). Dance as a dialogical praxis : Challenging individualism in art and education. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 57-74.

Arda, Z. (2009). Art instruction in pre-school education. Procedia – Social and Behavioral Sciences, 1(1), 150. doi: 10.1016/j.sbspro.2009.01.028

Årheim, A. (2007). När realismen blir orealistisk : Litteraturens «sanna historier» och unga läsares tolkningsstrategier. (Doktoravhandling, Växjö University Press). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5191007)

Arvedsen, K., & Illeris, H. (Red.). (2000). Samtidskunst og undervisning: En antologi. København: Center for Billedpædagogisk Forskning, Danmarks Pædagogiske Universitet.

Arvidsson, A. (1991). Sågarnas sång : Folkligt musicerande i sågverkssamhället holmsund 1850-1980 = the song of the saw-mills : Popular music-making in the saw-mill community of holmsund 1850-1980. (Avhandling, Universitetet i Umeå;).

Ash, M. (1986). Integration in the teaching of the arts : A study of the role of metaphor across four forms – music, movement, poetry and visual art. (Ph.D, University of London, Institute of Education).

Aulin-Gråhamn, L., Persson, M., & Thavenius, J. (2004). Skolan och den radikala estetiken. Malmø: Studentlitteratur.

Aulin-Gråhamn, L., & Thavenius, J. (2003). Kultur och estetik i skolan. ( Nr. 9). Malmø: Malmö högskola, Lärarutbildningen.

Aure, V. (2011). Kampen om blikket : En longitudinell studie der formidling av kunst til barn og unge danner utgangspunkt for kunstdidaktiske diskursanalyser. Stockholm: Stockholms Universitet.

Aure, V. (2009). Konsten som läranderesurs: Syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusjon på nordiska konstmuseer. In H. Illeris, & H. Örtegren (Red.), (). Skärhamn: Nordiska akvarellmuseet.

Austring, B. D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring: Grundbog om æstetiske læreprocesser. København: Hans Reitzel.

Bagga-Gupta, S., Ferm Thorgersen, C., Georgii-Hemming, E., & Varkøy, Ø. (2012). Aesthetic and communicative experiences: Building on the ideas of christopher small. In S. Hennessy (Red.), Music education research   (). Exeter: University of Exeter Press.

Bak, J. (2013). Drama og teater for børn og unge : Hvorfor giver det læring?. Rødekro: Forlaget Drama.

Bakke, A. (2005). Forbilder : En kvalitativ analyse av undommers holdninger til musikkvideo og kjønnsroller. (Hovedoppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27580/31462.pdf?sequence=1

Bakke, S. (1986). Spill med!: 20 samspillarrangementer for ungdomsskolen og den videregående skolen. In P. Indrehus (Red.), (). Oslo: Cappelen.

Bakke, S. (1994). Læraren i skapande aktivitetar i musikk – nokre strek i eit omriss av ein balansekunstnar. In P. Dyndal, & Ø. Varkøy (Red.), Musikkpedagogiske perspektiver.      (). Oslo: Ad notam Gyldendal, 1994.

Bakke, S. (2007). Kva vilkår har kreativiteten i ein norsk grunnskole i dag? In E. Olsen, & S. S. Hovdenak (Red.), Musikk – mulighetenes fag.
(). Bergen: Fagbokforlaget.

Balling, G. (2012). Det er i mødet, det sker – om kulturpolitik og kulturformidling med børn i centrum. Nordisk Kulturpolitisk Tidskrift, (1-02), 8.

Bamford, A. (2012).  Kunst- og kultur opplæringen i norge, 2010/2011 . ().Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Bamford, A. (2008). I Nymoen M., Musikk i skolen (Red.), Wow-faktoren: Globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanning. Oslo: Musikk i skolen.

Bastholm, D. G. (2008). Forholdet mellem dans og musik i danseundervisning : En case undersøgelse af gymnasieelevers arbejde med koreografi. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 2 (2008), 51-68.

Bechmann, S. (2013). Musik i folkeskolen – før og nu. Dansk Sang, 64(5), 38-40.

Beitohaugen, A. (2007). Audiovisuell formidling : En studie av musikkvideo i populærmusikk. (Hovedoppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27112/OppgavexAgata.pdf?sequence=1

Bergland, R. (2006). «Hver dag hjelper musikken meg» : En kvalitativ undersøkelse om musikklytting med helsefremmende virkning. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Bergman, Å. (2009). Växa upp med musik – ungdomars musikanvändande i skolan och på fritiden. (Doctor of Philosophy, Göteborgs universitet. Humanistiska fakulteten). doi: https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/20314/1/gupea_2077_20314_1.pdf

Bergström, K. (2012). Playing for togetherness – designing for interaction rituals through gaming. (Dr.philos., Göteborgs universitet. IT-fakulteten).

Bergstrøm, G. (2009). Dramaturgi gjennom musikk. (Master oppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27181/Masterxoppgavexprx280409.pdf?sequence=3

Bjøntegaard, B. J. (2000). Musikk i øret – øre for musikk! In E. Nesheim (Red.), Flerstemmige innspill 2000: Artikkelsamling (). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Bjøntegaard, B. J. (2002). «Hør hvor fint jeg spiller små og store triller-«: Klaverlæreren i musikk- og kulturskolene, – konservativ eller fremtidsrettet. In E. Nesheim, I. M. Hanken & B. J. Bjøntegaard (Red.), Flerstemmige innspill 2002: Artikkelsamling [Flerstemmige innspill 2002] (). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Bjurström, E. (1997). Högt & lågt / smak och stil i ungdomskulturen. (Doktoravhandling, Stockholms universitet).

Bladh, S. (2002). Musiklärare – i utbildning och yrke : En longitudinell studie av musiklärare i sverige. (Ph.D, Institutionen för musikvetenskap, Universitetet i Gøteborg).

Blix, H. (2007). Hørelærerfaget før og nå. In H. Blix, & A. K. Bergby (Red.), Øre for musikk. (). Oslo: Unipub, 2007.

Bohemia, E., Nielsen, L. M., Digranes, I., & Lutnæs, E. (2013). Design learning for tomorrow – design education from kindergarten to PhD. Drs Cummulus, 1-4

Bolton, G. (2010). I Grünbaum A. (Red.), Drama för lärande och insikt om dramapedagogik i teori och praktik. Johanneshov: TPB (Studentlitteratur).

Bonde, F. (2005). Musik er en sag. Dansk Sang, 57(nr. 3 (2005/2006)), 66-67.

Borgen, J. S. (1993). Aesthetics in practice. Kasvatus : Suomen Kasvatustieteellinen Aikakauskirja, 24(1), 55.

Borgen, J. S., & Brandt, S. S. (2006). Ekstraordinært eller selvfølgelig? evaluering av den kulturelle skolesekken i grunnskolen.
.
( Nr. 5).NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.

Borgen, J. S. (1998). Kunnskapens stabilitet og flyktighet: Om forholdet mellom amatører og profesjonelle i kunstfeltet. (dr.art., Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Seksjon for kunsthistorie, Universitetet i Bergen).

Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk historie og teori (5. utg utg.). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Brænne, K. (2009). Mellom ord og handling: Om verdsetjing i kunst og handverksfaget. (Ph.d., Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo).

Brändström, S., & Wiklund, C. (1995). Två musikpedagogiska fält [elektronisk resurs] : En studie om kommunal musikskola och musiklärarutbildning = [two music-pedagogy fields] : [a study of municipal music schools and music teacher education]. (Doktoravhandling, Pedagogiska institutionen, Umeå universitet).

Bräuer, G. (Red.). (2002). Body and language [elektronisk resurs] intercultural learning through drama. Westport, CT: Ablex Pub.

Breili, G. (2007). Hvilken betydning har elev-lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? : En empirisk undersøkelse. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31877/GroBreilimasteroppgaven%5b1%5d.pdf?sequence=1

Breivik, J. K., & Christophersen, C. (2012). Den kulturelle skolesekken – et utredningsnotat – for kulturutredningen 2014   . (). doi: http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Styrer_raad_utvalg/Kulturutredningen/Den_kulturelle_skolesekken-et_utredningsnotat_Rokkansenteret.pdf

Brem Sørensen, P. (2004). Improvisation : En undersøgelse af begrundelser og bedømmelser af musikaktiviteten improvisation, som den indgår i konservatoriernes optagelsesprøve til den rytmiske musiklæreruddannelse. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 137 77. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165463)

Bresler, L. (Red.). (2007). International handbook of research in arts education. Dordrecht: Springer.

Brethvad, G., & Lyhne, E. (1996). Romkugleri : Et multimedieprojekt med musik, drama, fantasi og dans. 0-14, Årg. 6, nr. 3 (1996), 92-97.

Brøndsholm Andersen, C., & Geurtze, C. (2012). Det handler om at lytte. Teater-Et, Nr. 159 (2012), 34-37.

Brudevoll, I.,Benedicte Ness, & Brudevoll, I.,Benedicte Ness. (2005). Eventyr som teater : Refleksjoner omkring eventyrteater og virkning, basert på performance-teori, eventyrforskning og ritualteori. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). doi: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24162/eventyr.pdf?sequence=1

Bruun-Kristensen, L. (2007). Dansens vej frem i skole og institution : Dansekonsulenternes arbejde med danseprojekter for børn. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 35-40.

Buehrer, T. E. (2000). An alternative pedagogical paradigm for skills : An examination of constructivist learning theory and its potential for implementation into aural skills curricula. (Ph.d., Indiana University). , xi, 252 s.

Buhl, M. (2004). Visual culture as a strategy of reflection in education. Nordisk Pedagogik, 24(4)

Buhl, M. (2005). Visual culture as a strategic approach to art production in education. International Journal of Education through Art, 1(2), 103-114.

Buhl, M., Christensen, K. M., & Skov, K. (2003). Praktik set i lyset af billedkunstfaget. Købenahavn: Zahles seminarium.

Buhl, M. (2002). Paradoksal billedpædagogik: Variationer i læreruddannelsens billedkunstfag. (Ph.d, Danmarks pædagogiske universitets forlag).

Buhl, M. (2004). I Meisner Christensen K., Skov K. (Red.), Faglighed – set i lyset af billedkunstfaget. Aalborg: Aalborg Seminarium.

Buhl, M. (2011). I Flensborg I. (Red.), Visuel kulturpædagogik. København: Hans Reitzel.

Burnard, P., Dillon, S., Rusinek, G., & Sæther, E. (2008). Inclusive pedagogies in music education: A comparative study of music teachers’ perspectives from four countries. International Journal of Music Education, 26(2), 109-126.

Calissendorff, M. (2005). «Om man inte vill spela – då blir det jättesvårt» : En studie av en grupp förskolebarns musikaliska lärande i fiolspel. (Avhandling, Universitetsbiblioteket, Örebro universitet).

Candasamy, M. R. (2011). The role of contemporary music in instrumental education. (Masteroppgave, Universitetet i Agder).

Carlsson, M. A., Pramling, N., & Samuelsson, I. P. (2008). Från görande till lärande och förståelse: En studie av lärares lärande inom estetik: Nordisk barnehageforskning 1 (1) S. 41-51.
førskolelærerne uttrykte større bevissthet omkring målene for estetisk læring og sin egen rolle i forhold til å skulle fange barnas oppmerksomhet og lytte til dem, og mente de selv hadde lært nye måter å snakke om sin egen og barnas læring på. I forbindelse med et tidligere forsknings- og utviklingsprosjekt oppsto det ønske om et studium som vurderte førskolelæreres måter å snakke om småbarns estetiske læreprosesser på. oppdragsgiver: Studien er finansiert av vetenskapsrådet i sverige. Nordisk Barnehageforskning, 1(1), 41-51.

Catharina, C. 1., & Christophersen, C. 1. (2005). Kroppen i musikkpedagogikken. Flerstemmige Innspill 2004-2005,

Chaib, C. (1996). Ungdomsteater och personlig utveckling : En pedagogisk analys av ungdomars teaterskapande. (Avhandling, Universitetet i Lund).

Chemi, T. (2010). Hvad betyder det at undervise i design i folkeskolen? Håndarbejde i Skolen, Årg. 45, nr. 4 (2010), 6-9.

Christensen, M. (2000). Børn og unge komponerer. Dmt, 75(nr. 6 (2000/2001)), 186-187, 190-191. Hentet fra http://dvm.nu/hierarchy/periodical/dmt/2000-2001/06/?show=data/periodical/dmt/2000-2001/6/periodical-dmt2000-2001_6_05.tkl&type=periodical

Christensen, O. M. (1986). Dramapædagogiske forløb : En samling teoretiske og praktiske tekster (1. udg. utg.). Tylstrup: Adapta.

Christophersen, C. (2013). Helper, guard or mediator. Teachers’ space for action in the cultural  rucksack, a norwegian national program for arts and culture in schools. International Journal of Education & the Arts, 14(Special 1.11)

Christophersen, C. (2005). Kroppen i musikkpedagogikken. Flerstemmige Innspill 2004 -2005: En Artikkelsamling (NMH-Publikasjoner), 1, 83-96.

Christophersen, C. (2009). Rytmisk musikkundervisning som estetisk praksis: En casestudie. (Ph.d, Norges musikkhøgskole Unipub). doi: http://brage.bibsys.no/nmh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_36637/1/Christophersen_Avhandling.pdf

Christophersen, C. (2011). Interesser, nærhet og brudd. om å forske på egen musikkpedagogisk kultur. ( Nr. 011:2). Oslo: NMH-publikasjoner. doi: Fulltext http://brage.bibsys.no/nmh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_28439/1/Christophersen_2010.pdf

Colley, B. D., Eidsaa, R. M., Kenny, A., & Leung, B. (2012). Creativity in partnership practices. In G. McPherson, & G. Welch (Red.), Oxford handbook of music education, volume 2 (pp. Chapter 27). USA: Oxford University Press.

Dagsland, T. P. (2005). Fra aksjonsforskning i grunnskolen til endring av undervisningspraksis i allmennlærerutdanningen. Vekst Og Utvikling, , 137-151.

Dagsland, T. P. (2013). Eleven som aktør i dialog med kunst: Ungdoms erfaring med kunstundervisningens innhold og metode i faget kunst og håndverk i norsk grunnskole. (Ph.d., Åbo Akademis förlag). doi: http://www.doria.fi/bitstream/handle/10024/87921/dagsland_torunn.pdf?sequence=1

Dahlin, L. K. (2009). Å Være digital i kunst og håndverk. In H. Otnes (Red.), Å Være digital i alle fag. (pp. 189-207). Oslo: Universitetsforlaget.

Dalaaker, D. (2007). «Kultur i skolesekken» : Et møte mellom kunstfeltet og utdanningsfeltet. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Dalin, P. (1973). Case studies of educational innovation. vol. 4, strategies for innovation in education : [a synthesis and analysis of seventeen case studies of innovations in education in eight countries]. Paris: OECD.

Dalsgaard-Rørvik, T. D. (2004). Kunsten å være et sted : En sosiologisk studie av relasjonen mellom publikum og konsertscenen blå. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Damm, R. (2011). Spil, med livet som indsats. Drama & Teater i Undervisningen, 2011, nr. 1, 36-38.

Dandanell, N., & Kørner, T. (2012, De forbistrede trin ; dans på skoleskemaet. Information, 2012-08-16; 2012-08-17, 2 4-5.

Danielsson, A., & Brändström, S. (2012). Musik oss emellan: Identitetsdimensioner i ungdomars musikaliska deltagande. (Avhandling, Örebro: Örebro universitet).

Davidsen, H., & Szatkowski, J. (2000). Drama og pædagogik : Tre bidrag om den æstetiske læreproces (1. udgave utg.). Løgumkloster: Folkekirkens Pædagogiske Institut.

Degerman, P. (2012). «Litteraturen, det är vad man undervisar om» : Det svenska litteraturdidaktiska fältet i förvandling. Åbo: Åbo Akademis förlag.

Digerfeldt, G. (1990). Utvecklingspsykologiska och estetiska aspekter på danslek. (Avhandling, Almqvist & Wiksell International). Studia Psychologica Et Paedagogica. Series Altera, 94,

Digranes, I. (2009). The norwegian school subject art and crafts-tradition and contemporary debate. Formakademisk, 2(2)

Digranes, I. (2006). Bygg meg eit bilete – skap meg ei verd. (Hovedfagsoppgave, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag).

Digranes, I. (2009). Den kulturelle skulesekken: Narratives and myths of educational practice in DKS projects within the subject art and crafts. (Ph.d, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo).

Digranes, I., & Fauske, L. B. (2010). The reflective citizen: General deisgn education for a sustainable future. In C. Boks, C. McMahon, W. Ion & B. Parkinson (Red.), When design education and design research meet… The 12th international conference on engineering and product design education 2-3 september 2010. trondheim, norway. (pp. 364-370). Glasgow: Design Society, cop. 2010.

Dyndahl, P. (2008). Music education in the sign of deconstruction. Philosophy of Music Education Review, 16(2), 124-144.

Dyndahl, P. (1992). Kunstfag mellom selvuttrykk og dannelse. In T. O. Engen, & B. Øygarden (Red.), Tankeblikk: Artikler om kultur og utdanning: Hamar lærerhøgskole 1867-1992  (pp. 83-93). Vallset: Oplandske bokforl., 1992.

Dyndahl, P. (1993). Ny musikkteknologi: Økte musikkpedagogiske muligheter eller keiserens nye SCSI-emulator? Musikk Og Skole, 2, 12-17.

Dyndahl, P. (2002). Musikk / teknologi / didaktikk. om digitalisert musikkundervisning, dens diskursivitet og (selv)ironi. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo). Acta Humanoria, 152

Dyndahl, P. (2004). Musikkteknologi, kunnskapsteori og pedagogisk ironi. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning, Årbok 7, 3, 9-36.

Dyndahl, P. (2008). Fagdidaktikk som et estetisk/funksjonelt felt: Et bidrag til de/rekon struksjon av musikkundervisningens kulturdidaktiske identitet. In I. A. Næss, & T. Egan (Red.), Vandringer i ordenes landskap. et festskrift til lars anders kulbrandstad på 60-årsdagen  (pp. 310-324). Vallset: Oplandske bokforl., 2008.

Dyndahl, P. (2011). Musikkpedagogikk og autentisitet. In M. Lindgren, A. Frisk, I. Henningsson & J. Öberg (Red.), Musik och kunskapsbildning. festskrift till bengt olsson (pp. 47-56). Göteborg: Art Monitor, 2011.

Dyndahl, P. (2012). Musikproduktion, kunskap och lärande. In P. Dyndahl, & S. G. Nielsen (Red.), På tal om musikproduktion : Elva bidrag till ett nytt kunskapsområde.  (pp. 55-74). Göteborg: Bo Ejeby Förlag, 2012.

Dyndahl, P. (2013). Towards a cultural study of music in performance, education, and society? In P. Dyndahl (Red.), Intersection and interplay.  contributions to the cultural study of music  in performance, education, and society (perspectives in music and music education, no 9)  (pp. 7-20). Lund University: Malmö Academy of Music, cop. 2013. doi: http://www.mhm.lu.se/upload/mhm/forskning/Perspectives_no9_Dyndahl_P_Intersection.pdf

Dyndahl, P., & Ellefsen, L. W. (2009). Music didactics as a mulitfaceted field of cultural didactic studies. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning, Årbok, 11, 9-32.

Dyndahl, P., & Ellefsen, L. W. (2011). Kulturteoretiske perspektiver på musikkdidaktisk forskning. In P. Dyndahl, T. O. Engen & L. I. Kulbrandstad (Red.), Lærerutdanningsfag, forskning og forskerutdanning. bidrag til kunnskapsområder i endring. (pp. 185-221). Vallset: Oplandske bokforl., 2011.

Ehlers, O. (2004). Konsekvenser af læreres og forældres evt. forskellige holdninger og forventninger til det pædagogiske arbejde i musikskolen : En spørgeskemaundersøgelse. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 69. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165597)

Ehrlin, A. (2012). Att lära av och med varandra : En etnografisk studie av musik i förskolan i en flerspråkig miljö. (Avhandling, Örebro universitet).

Eidsaa, R. M. (1996). Musikk for «det integrerte menneske» ?: En drøfting og vurdering av musikkfaget i L97 sett i lys av læringsteori, musikkpedagogisk tenkning og praktisk pedagogisk arbeid ; blow the wind southerly musikktrykk]. (Hovedoppgave, R.M. Eidsaa).

Eidsaa, R. M. (2004). Sanger, septimer og triangler: Musikk i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Eidsaa, R. M. (2006). Spektro/Musikal: Om tverrfaglige prosjekt i skolen med utgangspunkt i musikk, kreativitet og estetikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Eidtang, T. K. (2007). «Felt i forandring» : Et blikk på endringer i de kommunale kulturskolenes utviklingsbetingelser i lys av generativ prosessanalyse. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Ek-Olofsson, K. (2008). Att utveckla språkstimulans i förskolan genom sång, musik, rytmik, rim och ramsor. (Mastergrad, Universitetet i Tromsø).

Ekstrand, G., & Janzon, U. (2000). Drama- og teaterleg med de små [Drama- och teaterlek]. Gråsten: Drama.

Ekström, A. (2012). Instructional work in textile craft : Studies of interaction, embodiment and the making of objects T2 studies in education in arts and professions ; Department of Education in Arts and Professions, Stockholm University). , 212 s. :.

Ellegaard, T., Andersen, P. Ø., & Muschinsky, L. J. (Red.). (2007). Klassisk og moderne pædagogisk teori (1. udgave utg.). København: Hans Reitzel.

Emmery, B. A. (2001). Børn elsker musik… : Men de er ikke motiverede for musikundervisning i 6. klasse. Dansk Sang, 53(nr. 2 (2001/2002)), 42-49.

Emmery, B. A. (2001). Musikundervisning set fra elevens synspunkt : En analyse af elevers holdning til og oplevelse af folkeskolens musikundervisning perspektiveret i forhold til deres musikalske selvopfattelse og musikkulturelle baggrund : Baseret på 6 kl. trin. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 123 1-7. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5063744)

Engel, L. (1999). Mellem mesterlære og værksted : Om som underviser at balancere mellem disciplin og spontanitet : Workshop med sten fra out of control i stepz. Focus Idræt, Årg. 23, nr. 2 (1999), 60-63.

Engeland, A.,Octavia Jonsdotter. (2007). Eit komparativt perspektiv på musikkpedagogiske konsepsjonar og legitimeringsproblematikk i fagplanen for musikklinja i L76 og R94. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Engholm, I., & Klastrup, L. (Red.). (2004). Digitale verdener : De nye mediers æstetik og design (1. udgave utg.). København: Gyldendal.

Englund, B. (1997). Skolans tal om litteratur : Om gymnasieskolans litteraturstudium och dess plats i ett kulturellt åter-skapande med utgångspunkt i en jämförelse av texter för litteraturundervisning i sverige och frankrike. Stockholm: HLS.

Erberth, B., & Rasmusson, V. (1996). Undervisa i pedagogiskt drama (2. uppl. utg.). Lund: Studentlitteratur.

Ericson, G. (1996). Assessment of schoolchildren’s performance in dance. (Doktoravhandling, Uppsala Universitet).

Ericsson, C. (2002). Från guidad visning till shopping och förströdd tillägnelse : Moderniserade villkor för ungdomars musikaliska lärande. (Doktoravhandling, Musikhögskolan i Malmø).

Eriksson, S. A. (1979). Drama as education: A descriptive study of its development in education adnd theatre with.. Calgary, Alberta: The University of Calgary.

Eriksson, S. A. (1990). Undervisningsmateriale for ungdomsskolen og den videregående skole, i forbindelse med den nationale scenes oppsetting av anne pedersdotter av hans wiers-jenssen. Bergen: Bergen lærerhøgskole, Dramaseksjonen : Den Nationale Scene.

Eriksson, S., & Eriksson, S. (1995). Case study on the improvement of children’s creative and esthetic skills through art and drama in the city of athens. European Education, 27(1), 97-119. doi: 10.2753/EUE1056-4934270197

Espeland, M. (2011). A century of music listening in schools: Toward practices resonating with cultural psychology? . In M. S. Barrett (Red.), A cultural psychology of music education. (). Oxford: Oxford University Press. doi: DOI:10.1093/acprof:oso/9780199214389.003.0007

Espeland, M., & Grønsdal, I. (2009). Musikk: Musikkundervisninga på ungdomstrinnet og bruk av IKT – eit tenleg instrument for heile musikkfaget? . In L. Vavik, S. Andersland, T. E. Arnesen, Arnesen T., M. Espeland, G. Flatøy. I. & G. A. Tuset (Red.), Skolefagsundersøkelsen 2009. utdanning, skolefag og teknologi. (HSH rapport 2010/1) (). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Espeland, M., Allern, T., Carlsen, K., & Kalsnes, S. (2011). Praktiske og estetisk fag og lærerutdanning: En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet høsten 2010, i samarbeid med høgskolene i nesna, telemark og Stord/Haugesund. (). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Espeland, M., Arnesen, T. E., Grønsdal, I. A., Holthe, A., Sømoe, K., Wergedahl, H., & Aadland, H. (2013). Skolefagsundersøkelsen 2011: Praktiske og estetiske fag på barnesteget i norsk grunnskule. ( Nr. 7). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Espeland, M. (1997). Once upon a time there was a minister: An unfinished story about reform in norwegian arts education. Arts Education Policy Review, 99(1), 11-16.

Espeland, M. (2007). Compositional process as discourse and interaction: A study of small group music composition processes in a school context. (Ph.d., Høgskolen Stord/Haugesund).

Espeland, M. (2010). Dichotomies in music education–real or unreal? Music Education Research, 12(2), 129-139.

Espeland, M. (2011). A century of music listening in schools: Toward practices resonating with cultural psychology? In M. S. Barrett (Red.), (). Oxford: Oxford University Press, 2011, i.e. 2010. doi: DOI:10.1093/acprof:oso/9780199214389.003.0007

Evang, H. K. (2011). En inkluderende musikkpedagogikk?diskursanalytiske betraktninger rundt musikkpedagogikkens forhold til musikkundervisning med elever med spesielle behov. (Masteroppgave, Norges Musikkhøyskole).

Fagerheim, P. (2012). Musikalske praksiser i sosiale mellomrom. Norsk Tidsskrift for Musikkforskning, 1, 29/5/2013. doi: http://journal.uia.no/index.php/NTM/article/view/61

Falk Lundqvist, Å. (1992). Dramapedagogik i specialundervisning. Umeå: SIH läromedel.

Falk Lundqvist, Å. (1995). Klassrummet – en plats för lek, lust och mening? : En dokumentation av arbete med dramapedagogik i en lågstadieklass i umeå. Umeå: Institutionen för barn- och undomspedagogik, specialpedagogik och vägledning, Umeå univ.

Falthin, A. (2011). Musik som nav i skolredovisningar. (Licentiatuppsats, Stockholm Universitet). doi: http://kmh.diva-portal.org/smash/get/diva2:445769/FULLTEXT01.pdf

Fauske, L. B. (2010). Arkitektur for grunnskolefaget kunst og håndverk: Fagdidaktiske refleksjoner i kontekst. (Ph.d., Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo).

Fink-Jensen, K. (1997). Musikalsk stemthed – et henrykt nu! : Temaer og former i børns lytteoplevelser i skolen. (Ph.D, Danmarks Lærerhøjskole). , 314. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_4967826)

Fink-Jensen, K. (1998). Musik og pædagogik. Socialpædagogen, 55(21), 28-30.

Fischer Thomsen, A. (2012). Ny nordisk skole : En skole med musik i? Dansk Sang, 64(2), 24-26.

Fock, E., & Vedel, K. (2007). Dans på skemaet : Uddrag af evalueringsrapporten dans på skemaet – fra udvikling til kultur-poltisk strategi. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 19-33.

Fodnes, H. (2007). Læring gjennom estetisk erfaring : Et dramaarbeid med ungdomsskoleelever. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Folkestad, G. (2006). Formal and informal learning situations or practices vs formal and informal ways of learning. British Journal of Music Education, 23(2), 135-145.

Folkestad, G., & Folkestad, G. (2005). Here, there and everywhere: Music education research in a globalised world. Music Education Research, 7(3), 279-287. doi: 10.1080/14613800500324390

Foster, R.,. (2012). The pedagogy of recognition : Dancing identity and mutuality T2 acta universitatis tamperensis, Tampere University Press). , 242 s. :.

Frederiksen, S. (2005). Børn og dans – dans i skolen : Teori og praksis. Focus, Årg. 29, nr. 3 (2005), 36-38.

Fredriksen, B. C. (2011). Negotiating grasp: Embodied experience with three-dimensional materials and the negotiation of meaning in early childhood education. (Ph.d, Oslo School of Architecture and Design).

Friis Mogensen, I. (2011). Dansens dag – indtryk og udtryk : Samt en hel del kilder og henvisninger angående danseformidling. Grundmotorik, Årg. 7, nr. 2 (2011), 9-15.

Frisch, N. S. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen: . Formakademisk, 1(1), 85-95.

Frisch, N. S. (2006). Drawing in preschools: A didactic experience. International Journal of Art & Design Education, 25(1), 74-85.

Frisch, N. S. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen. Formakademisk, 1(1)

Frisch, N. S. (2010). To see the visually controlled: Seeing-drawing in formal and informal and informal contexts : A qualitative comparative case study of teaching and learning drawing processes from vega in northern norway. (Ph.d., Norwegian University of Science and Technology).

Fuglsbjerg, A., & Pedersen, A. B. (2005). At skabe musik er at skabe mennesker… Dansk Sang, 56(nr. 4 (2004/2005)), 18-21.

Gaardsted, K. (2006). Musik i tide. Børn & Bøger, 59(1), 18-19.

Gabrielsson, A. (2008). Starka musikupplevelser: Musik är mycket mer än bara musik. Stockholm: Akademien.

Georgii-Hemming, E., Burnard, P., & Holgersen, S. (2013). Professional knowledge in music teacher education Ashgate Publishing.

Geurtze, C. (2004). Dans i nordvest : Danmarks første community-dance projekt. Focus, Årg. 28, nr. 4 (2004), 40-43.

Giske, R., Tjensvoll, M. og Dyrstad, S.M. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen: Et casestudium av daglig fysisk aktivitet i en avdeling med 5-åringer. Nordisk Barnehageforskning, 3(2), 53-62.

Gjems, L. (2006). Hva lærer barn når de forteller? en studie av barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. (Dr. polit., Universitetet i Oslo, Det Utdanningsvitenskapelige fakultet).

Goga, N. (2011). Det sublime og det skjønne som estetisk kvalitet i nyere norsk bildebokkritikk. BLFT-Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, 2

Gormsen, B. (2006). Evalueringskultur og fælles mål for musik. Dansk Sang, 57(nr. 5 (2005/2006)), 76-78.

Gormsen, B. (2006). Hvorfor musik? : Begrundelser for musikundervisning. Dansk Sang, 58(nr. 6 (2006/2007)), 22-24.

Gormsen, B., & Bagge, P. V. (2008). Nogle skoler skodder musik. Dansk Sang, 60(nr. 3 (2008/2009)), 6-9.

Gormsen, B., & Dyremose, C. (2009). Man kan godt undervise i faget musik uden en læreruddannelse fra et seminarium. Dansk Sang, 61(nr. 2 (2009/2010)), 18-22.

Gormsen, B., & Skjørten, E. (2008). Musik er et mål i sig selv. Dansk Sang, 60(nr. 3 (2008/2009)), 56-61.

Gormsen, B., Vestergaard Laursen, H., & Bak Rasmussen, A. M. (2008). Abild skole satser på musik i dagligdagen. Dansk Sang, 60(nr. 2 (2008/2009)), 30-34.

Granerud, G. (2004). Noder – musik kan også læses. Dansk Sang, 55(nr. 4 (2003/2004)), 42-48.

Grasmo, N. M. (2006). Den estetiske erfaring : En analyse av begrepet sanselig klokskap. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Grav, G. & Kirksæther, B. (2008). ”Fare for kunst”. . (Masteroppgave, NTNU).

Grav, G., & Kirksæther, B. (2008). ”Fare for kunst”.
.
(Masteroppgave, NTNU).

Grönlund, E. (1994). Barns känslor bearbetade i dans : Dansterapi för barn med tidiga störningar = [children’s emotions processed in dance] : [dance therapy for children with early emotional disturbances]. (Doktoravhandling, Stockholm Universitet).

Gruvstedt, M. B. (2000). I Olsson B. I., Sæther E. (Red.), World music school: Musik undervisning i en mångkulturell skola. Malmö: Malmö Academy of Music.

Gullö, J. (2010). Musikproduktion med föränderliga verktyg : En pedagogisk utmaning. (Doktoravhandling, KMH förlaget).

Gürgens, R. (2004). «En usedvanlig estetikk» : En studie av betydningen av egenproduserte teatererfaringer for det usedvanlige mennesket. (Dr. art., NTNU, Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for kunst og medievitenskap).

Gustafsson, I. (2013). Www.lektion.se – din kollega på nätet : En studie av lektionsförslag för skrivundervisning i skolämnet svenska. (Licentiat avhandling, Institutionen för språkstudier, Umeå universitet).

Gustafsson, S. L. (2011). «Hun er godt nok god til at danse!». Focus, Årg. 35, nr. 4 (2011), 44-46.

Hagested, F. (2001). Om inddragelsen af musikaktiviteten improvisation i den almene musikundervisning. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 114. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5063763)

Hagnell, V. (1977). Skapande dramatik på fältet : Planering och utvärdering. Lund: Studentlitt.

Häikiö, T. (2007). Häikiö, T. (2007). barns estetiska läroprocesser: Atelierista i förskola och skola. göteborg: Acta universitatis gothoburgensis.

undersøkelsen viser at de kreative aktivitetene i reggio emilias pedagogiske praksis kan støtte kognitiv, emosjonell og sosial læring hos barn. forfatteren hevder at reggio emilias fokus på estetiske læreprosesser passer godt til den skandinaviske skolen, og at denne pedagogikken også kan støtte den demokratiske læringsprosessen. (Doktorgradsavhandling, Göteborgs Universitet). Acta Universitatis Gothoburgensis.,

Häikiö, T. (2007). Barns estetiska läroprocesser : Atelierista i förskola och skola. (Doktoravhandling, Acta Universitatis Gothoburgensis).

Halken, M. (2005). Gevinster ved fordybelse i musik. Uddannelse, 38(10), 39-42. Hentet fra http://udd.uvm.dk/200510/udd200510-09.htm?menuid=4515

Hallberg, G. W., & Lawaetz, A. (2010). At fænge elever med fiktion. Gymnasieskolen, Årg. 93, nr. 12 (2010), 25-27.

Halvorsen, E. M. (1996). Kulturarv og kulturarvoverføring i grunnskolen med vekt på den estetiske dimensjonen: En begreps- og erfaringsanalyse med et didaktisk perspektiv. (dr.philos., Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo).

Halvorsen, E. M. (Red.). (2008). Fagdidaktikk i kunst og håndverk. Bergen: Fagbokforlag, cop. 2008.

Hamre, I. (2011). Hygge og uhygge i dukke- og animationsteatret. Drama & Teater i Undervisningen, 2011, nr. 1, 16-18.

Hamrin, T. (1996). Dansreligionen i japansk immigrantmiljö på hawai’i [elektronisk resurs] : Via helbrägdagörare och Jōdo shinshū-präster till nationalistisk millennarism. Stockholm: Almqvist & Wiksell International.

Hanghøj, S. (2011). Følg genstandens læringsspor – fra praksisfælleskab til livsfællesskab. Techne Series : Research in Sloyd Education and Craft Science A, 18(1)

Hanken, I. M. (2007). Studentevaluering av individuell hovedinstrumentundervisning: En case-studie av en høyere musikkutdanningsinstitusjon. (Doktoravhandling, Norges musikkhøgskole).

Hanken, I. M. (2012). I Long M. (Red.), Master classes: What do they offer?. Oslo: Norwegian Academy of Music.

Hanken, I. M. (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Haraldsen, H. M. (2005). Det estetiske mennesket : Betingelser for en mer estetisk pedagogikk. (Hovedoppgave, Universitetet i Oslo).

Hartman, P. (1993). Skola för ande och hand : En studie av folkhögskolans praktisk-estetiska verksamhet. (Doktoravhandling, Högskolan för lärarutbildning i Stockholm, Institutionen för pedagogik.).

Hasund, I. (2012). Sangundervisning i rock med utgangspunkt i sjangerens estetikk. (Masteroppgave, Norges Musikkhøyskole).

Haugsevje, Ã. W. (2002). Inspirasjon eller distraksjon? evaluering av forsøket med «full pakke» profesjonell kunst- og kulturformidling som del av den kulturelle skolesekken i buskerud. (Arbeidsrapport Nr. 10). Bø: Telemarksforskning.

Haukelien, H., & Kleppe, B. (2009). Kulturkunnskap i en kunnskapskultur: Evaluering av forsøk med den kulturelle skolesekken i videregående skole. ( Nr. 254). Bø: Telemarksforsking.

Heggstad, K. M. (2012). 7 veier til drama : Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og småskole (3. utg utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Heggstad, K. M., Eriksson, S. A., & Rasmussen, B. (2013). Teater som danning (1. udgave utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Heiling, G. (2000). Spela snyggt och ha kul : Gemenskap, sammanhållning och musikalisk utveckling i en amatörorkester. (Doktoravhandling, Malmö Acad. of Music (Musikhögsk.)).

Hellgren, J. (2011). «I min familj är vi omusikaliska» : En studie av barns musikaliska identitet. (Licentitatuppsats, Luleå tekniska universitet – Institutionen för konst, kommunikation och lärande).

Helsing, M. (2012). Everyday music listening: The importance of individual and situational factors for musical emotions and stress reduction. (Dr.philos., Göteborgs Universitet).

Heradstveit, E., Ilsaas, T., & Hovig, G. (1995). Spillerom : Grunnbok i drama. Vollen: Tell.

Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademisk.

Herskind, M. (2007). Dans for små fødder. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 91-101.

Hestnes, H., Otnes, H., & Østern, A. (2008). Estetisk tilnærming til tekstarbeid i språkfagene. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Hoem, R. I. (2010). Omgivelser som kulturpolitikk : Om begrepet estetisk kvalitet i stortingsmeldingen kultur i tiden. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Hoen, F. S. (2011). Å Lage musikk sammen: En analyse av bandøvingen som sosial interaksjon. (Masteroppgave, NTNU,Institutt for sosiologi og statsvitenskap).

Hol, E. M. (2006). Musikk og bevegelse: Hvordan kan» musikk som bevegelsesfag» være en fagdidaktisk konsepsjon for musikkfaget? . (Masteroppgave, Unoversitetet i Oslo).

Hol, E. M. (2006). Musikk og bevegelse: Hvordan kan» musikk som bevegelsesfag» være en fagdidaktisk konsepsjon for musikkfaget?

Holck, U. (2002). «Kommunikalsk» samspil i musikterapi : Kvalitative videoanalyser af musikalske og gestiske interaktioner med børn med betydelige funktionsnedsættelser, herunder børn med autisme. (Ph.d., Institut for Musik og Musikterapi, Aalborg Universitet). , 3. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5149878)

Holdhus, K., & Espeland, M. (2013).  The visiting artist in schools: Arts based or school based practices? . International Journal of Education & the Arts, 14 doi: Retrieved [120214] from http://www.ijea.org/v14si1/.

Holdhus, K. (2001). Kulturer på spill: Om konservatoriet som musikkpedagogisk utdanningsinstitusjon. (Hovedfagsoppgave, Høyskolen i Stavanger og Høyskolen i Bergen).

Holen, A., Karstensen, G., & Larsen, M. (2011). ”sikringskost og melisdryss”. ( Jubileumsskrift for Den kulturelle skolesekken. utg. ) Norsk kulturråd.

Holgersen, S. (2007). INTERNATIONAL COMMENTARY 60.1 musical meaning in childhood: A western european perspective. Springer International Handbook of Research in Arts Education, , 895-899.

Holgersen, S. (2011). Færdighedsdimensionen: Færdighed og kropsligt betinget læring i sammenlignende fagdidaktisk perspektiv med særligt henblik på musisk-æstetiske fag. Cursiv, 7, 119-135.

Holgersen, S., & Fink-Jensen, K. (2002). The Lived Body? Object and Subject in Research of Music Activities with Preschool Children,

Holgersen, S. (1997). Aims and methods in danish preschool music education. Arts Education Policy Review, 99(1), 25-31.

Holgersen, S. (2002). Mening og deltagelse: Iagttagelse af 1-5 årige børns deltagelse i musikundervisning. (dr.philos., Danmarks Pædagogiske Universitet, Institut for Curriculumforskning).

Holgersen, S. (2008). Music education for young children in scandinavia: Policy, philosophy, or wishful thinking? Arts Education Policy Review, 109(3), 47-54.

Holmberg, Y. (2012). Musikstunder i förskolepraktik: Samband mellan musikens mening, aktivitet och aktivitetsformer. nordisk barnehageforskning 5(23), 1-14.
. Nordisk Barnehageforskning, 5(23), 1-14.

Holmberg, K. (2010). Musik- och kulturskolan i senmoderniteten : Reservat eller marknad? (Doktoravhandling, Malmö Academy of Music).

Holst, F. (2013). Proffessionel musiklærerpraksis. proffessionsviden og lærerkompetence med særligt henblik på musikundervisning i grundskole og musikskole samt læreruddannelse hertil. . (Ph.d., Aarhus Universitet, Institut for uddannelse og pædagogik.).

Holst, F. (2003). Digitale undervisningsmaterialer til faget musik. Dansk Sang, 54(nr. 6 (2002/2003)), 20-27.

Holst, F. (2003). Musik i sjette. Dansk Sang, 55(nr. 2 (2003/2004)), 24-30.

Holst, F. (2010). At arbejde professionelt med undervisningsfaglighed i musik : Et udviklingsprojekt med et anderledes koncept. Dansk Sang, 62(nr. 5 (2010/2011)), 34-41.

Hopsch, L. (2008). Rytmens estetik, formens kraft. (Doktoravhandling, Chalmers tekniska högskola). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_3320599)

Hougaard-Jakobsen, C. (2003). Klassisk musik tilbage til musiklokalet. Dansk Sang, 55(nr. 1 (2003/2004)), 28-31.

Høybye, K. (2003). En sanglig profil af 5. klasse : En undersøgelse af sangkompetencer og sangkultur. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 92. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165481)

Høyrup, E. (2004). Hønen og ægget : Helhedstænkning i vores syn på børn og musik? Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur, , 9-17.

Huhtala, A. (2008). Det pedagogiska självet : En narrativ studie av direktvalda svensklärarstudenters berättelser. (Avhandling, Helsingfors Universitetet, Institutionen för nordiska språk och nordisk litteratur).

Hulgaard, S. (2001). Børn & musik i hverdagen. Dansk Sang, 53(nr. 1 (2001/2002)), 48-52.

Hylland, O. M., Berge, O. K., & Aure, V. (2012). Infrastruktur for kvalitet?. ( Nr. 309).Telemarksforsking.

Ideland, J. (2011). Spela, leka eller låta bli : Guitar hero som kommunikativ praktik för unga musiker. (Licentiatuppsats, Luleå Tekniska Universitet. Institutionen för konst, kommunikation och lärande).

Ihatsu, A. (1996). Craft, art or design? : In pursuit of the changing concept of craft T2 research in sloyd education and crafts science. NordFo : University of Joensuu, Faculty of Education, Class Teacher Education [distr.]). , 139 s. :.

Illeris, H. (2002). Hvad kan man lære af samtidskunsten?: Om kunstpædagogik og dannelsesforestillinger. Billedpaedagogisk Tidsskrift, (4), 10-13.

Illeris, H. (2003). Performative positioner i kunstpædagogik. Valoer, 2003(4)

Illeris, H. (2004). Educations of vision. relational strategies in visual culture. Visualidades, 10(1), 99-129.

Illeris, H. (Red.). (2002). Studies in visual arts education. København: The Danish University of Education.

Illeris, H. (2004). Kunstpædagogisk forskning og formidling i norden 1995-2004: Rapport udarbejdet for nordisk akvarellmuseum i forbindelse med proj ektet kunstpædagogik i norden. (). Skärhamn: Nordiska akvarellmuseet.

Illeris, H. (2005). Young people and contemporary art. International Journal of Art & Design Education, 24(3), 231-242. doi: 10.1111/j.1476-8070.2005.00446.x

Inaebnit, S. (1988). Theory and practice of dance in education : From a gender viewpoint. London: University of London, Institute of Education.

Inaebnit, S. (1988). Theory and practice of dance in education : From a gender viewpoint

Iseminger, G. (2004). The aesthetic function of art. Ithaca (NY) : Cornell University Press.

Iversen, A. M., Pedersen, A. S., Lindfors, E., Dal, M., Abrahamsen, G., Berg, L. K., & Borg, K. (2011). Praktisk-musiske fag i utdanningssystemene i norden       . ( Nr. 518). København: TemaNord, Nordisk Ministerråd.

Jansson, D. (2008). Musikalsk lederskap : Dirigentrollen mellom magi og metode. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Järleby, A. (2010). Leg, fortælling og improvisation : Øvelser for drama og teater. Gråsten: Drama.

Jensen, J. (2011). «Jeg danser bedst i lænker» : Og om dans, kreativitet, fællesskab og demokrati i skolen. Focus, Årg. 35, nr. 2 (2011), 34-37.

Johansen, G. (2006). Fagdidaktikk som basis-og undervisningsfag: Bidrag til et teoretisk grunnlag for studier av utdanningskvalitet. In S. Graabræk-Nielsen, & F. V. Frede V. Nielsen (Red.), Nordisk Musikkpedagogisk forskning, Årbok 2005-06,
NMH-publikasjoner 2006:1. 
(pp. 115-135). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Johansen, G. (2007). Educational quality in music teacher education: Components of a foundation for research. Music Education Research, 9(3), 435-448.

Johansen, G. (2003). Musikkfag, lærer og læreplan: En intervjuundersøkelse av læreres fagoppfatning i musikk og en ny læreplans påvirkning på denne. (Ph.d., Norges musikkhøgskole).

Johansen, G. (2010). Musikdidaktik and sociology. In R. Wright (Red.), Sociology and music education (pp. 51-63). Farnham: Ashgate,.

Johansen, G., & Johansen, G. (2002). The challenge of change in music education. Research in and for Higher Music Education,

Johansen, G., & Johansen, G. (2005). Hvordan utvikles musikk som undervisningsfag? Flerstemmige Innspill 2004-2005,

Johansson, M. (2003). Slöjdpraktik i skolan : Hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap. (Doktoravhandling, Göteborgs Universitet).

Johnsrud, M. G. (2012). Mestring, utfordringer og dans : En kvalitativ studie av hvordan fire ungdommer har dansen som mestringsarena. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Jørgensen, H. (1997). Musikkpedagogisk forskning i norge. Studia Musicologica Norvegica (Trykt Utg.).,

Jørgensen, S. (2004). På sporet av improvisasjonens potensiale. (Doktoravhandling, NTNU, Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for musikk).

Juncker, B. (2006). Om processen : Det æstetiskes betydning i børns kultur. København: Tiderne skifter.

Kairavuori, S., & Rusanen, S. (2007). Pedagogical traditions and academic discourses in visual art and craft education in finland. Nordic Perspectives of Lifelong Learning in the New Europe : NERA’s 35th Congress, 15-17 March 2007,

Kalsnes, S. (2002). Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag – løsningen på grunnskolens behov for lærere med estetisk kompetanse? Flerstemmige Innspill, 3

Kalsnes, S. (2005). Kunstfaglige utfordringer i morgen-dagens skole -variasjoner over et tema. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89(04), 289-300.

Kalsnes, S. (2012). OASE: Om kulturskoleutvikling og lokal forankring av den kulturelle skolesekken : Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole, kulturskole og musikklærerutdanning. (NMH-publikasjoner Nr. 6). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Kalvatn, A. B. (2012). Øving i instrumentalundervisning : Læraren sine moglegheiter, kompetanse og refleksjon i møte med eleven sin øvingspraksis i instrumentalundervisning. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Karlberg-Granlund, G., & Talerud, B.Att förstå det stora i det lilla : Byskolan som pedagogik, kultur och struktur; – kulturpedagogik i tekniksamhälle : Om möjligheter till kulturell utveckling genom pedagogisk verksamhet = [cultural pedagogy in a technological society] : [on the possibilities of cultural development through pedagogical activities]. ().Åbo akademis förlag; – Pedagogiska inst., Univ.

Karlsen, S. (2011). Using musical agency as a lens: Researching music education from the angle of experience. Research Studies in Music Education, 33(2), 107-121.

Karlsen, S. (2007). The music festival as an arena for learning: Festspel i pite älvdal and matters of identity. (Ph.d., University of Technology, Department of Music and Media).

Karlsen, S. (2010). BoomTown music education and the need for authenticity: Informal learning put into practice in swedish post-compulsory music education. British Journal of Music Education, 27(Spesial issue 01), 35-46. doi: http://dx.doi.org/10.1017/S0265051709990180

Karlsen, S. (2010). Revealing musical learning in the informal field. In R. Wright (Red.), Sociiology and music education (pp. 193-207). Farnham: Ashgate, cop. 2010.

Karlsen, S. (2011). Fra teori til metodisk verktøy: Operasjonalisering av begrepet ‘musikalsk aktørskap’ som eksempel på utvikling av analyseredskap. In P. Dyndahl, T. O. Engen & L. I. Kulbrandstad (Red.), Lærerutdanningsfag, forskning og forskerutdanning. bidrag til kunnskapsområder i endring  (pp. 161-183). Vallset: Oplandske bokforlag.

Karlsen, S. (2012). Multiple repertoires of ways of being and acting in music: Immigrant students’ musical agency as an impetus for democracy. Music Education Research, 14(2), 131-148. doi: 10.1080/14613808.2012.685460

Karlsen, S., & Väkevä, L. (2012). Theorising the formal-informal nexus: A critical examination of future possibilies for music education practice and research. In S. Karlsen, & L. Väkevä (Red.), Future prospects for music education: Corroborating informal learning pedagogy  [
 ] (pp. vii-xxiii). Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing.

Karlsen, S., & Westerlund, H. (2010). Immigrant students’ development of musical agency–exploring democracy in music education. British Journal of Music Education, 27(3), 225-239. doi: 10.1017/S0265051710000203

Karlsen, S., Westerlund, H., Partti, H., & Solbu, E. (2013). Community music in the nordic countries: Politics, research, programs, and educational significance. In K. K. Veblen, S. J. Messenger, M. Silverman & D. J. Elliott (Red.), Community music today (pp. 41-61). Lanham, Md.: Rowman and Littlefield Education, with NAfME.

Kärnebro, K. (2013). Plugga stenhårt eller vara rolig? [elektronisk resurs] : Normer om språk, kön och skolarbete i identitetsskapande språkpraktiker på fordonsprogrammet. (Doktoravhandling, Umeå universitet).

Karppinen, S. (2008). Craft-art as a basis for human activity. International Journal of Art & Design Education, 27(1), 83-90.

Kiørboe, J., & Zander, B. (2011). Drama og musik i UMD faget. Drama & Teater i Undervisningen, 2011(1), 24-28.

Kiørbye Bertelsen, C., & Bertelsen, P. (2005). Skabende musik … og teater i skolen. Dansk Sang, 56(nr. 4 (2004/2005)), 34-37.

Kirk, E. (1996). Musikalsk inddragelse, musikalsk opdragelse. Dansk Sang, Årg. 48, nr. 3 (1996/97), 20-21 23-26.

Kjellander, E. (2013). Jag och mitt fanskap: Vad musik kan betyda för människor. (Avhandling, Örebro: Örebro universitet).

Kjosavik, S. (2004). Kunst og håndverk – et nytt fag, men ble det nytt? Fag Og Arbeidsmåter i Endring?,

Klerfelt, A. (2007). Barns multimediala berättande: En länk mellan mediakultur och pædagogisk praktik. . (Doktorgradsavhandling, Göteborgs Universitet, Institutionen för pedagogisk og didaktik.).

Klerfelt,Anna,Qvarsell,Birgitta. (2012). Kultur, estetik och barns rätt i pedagogiken. Malmö: Gleerups.

Knudsen, J. S. (2006). Those that fly without wings : Music and dance in a chilean immigrant community. Oslo: Unipub AS, Oslo Academic Press.

Knutsen, K. (2005). Den pragmatiske vendingen – vending eller omvending? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89(03), 209-221.

Kristensen, D. (2001). Musiklærer – og hvad så : Musik og læsning på skansevejens skole i nørresundby. Dansk Sang, 53(nr. 2 (2001/2002)), 16-20.

Kristensen, J. (1992). «Pigerne nejer og drengene bukker» : Danseskolen mellem tilpasning og dannelse. Idrætshistorisk Årbog, Årg. 8 (1992), 77-89.

Kristoffersen, A. M. (2010). Inkludering og estetikk: En teoretisk undersøkelse av hvordan en tenkt pedagogisk tilnærming kan foreneinkludering som ideologi og john deweys estetiske teori. (Masteroppgave, NTNU,Pedagogisk institutt).

Krogh Larsen, L. (2010). Klassisk musik i børnehaveklassen. Skolestart, 40(2), 16-18.

Krøgholt, I.Dramapædagogik og performanceteater – fortælleformer med autobiografisk effekt. Drama Og Teater – i Undervisningen, (1), 16-21.

Krüger, T. (1980). Musikkundervisning i grunnskolen – estetisk undervisning?: Hovedarbeid i musikkpedagogikk ved bergen lærerhøgskole, våren 1980. (Hovedoppgave, Lærerhøgskolen).

Krüger, T. (1988). Vokalensemblet: Kartlegging av forhold, krefter og prosesser som har betydning for den enkelte sanger og for ensemblet som helhet. Bergen:

Krüger, T. (1994). Musikklærerutdanningen som et sosialt felt: Noen refleksjoner om hva som påvirker kunnskapsinnholdet i utdanning og i egen undervisningspraksis. Musikkpedagogiske Perspektiver,

Krüger, T. (2000). Musikkundervisningens epistemologi. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning,

Krüger, T. (2000). Teacher practice, pedagogical discourses and the construction of knowledge: Two case studies of teachers at work. Bergen: Bergen University College Press.

Krüger, T. (2001). Writings on john dewey. Bergen: T. Krüger.

Krüger, T. (2007). Didaktiske refleksjoner – et feltperspektiv Abstrakt forlag.

Krüger, V. (2012). Musikk, fortelling, fellesskap: En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid. (Ph.d., Institutt for musikk, Griegakademiet, GAMUT, Universitetet i Bergen). , 224 s.

Kulturdepartementet. (1995). Broen og den blå hesten. Handlingsplan for styrking av dei estetiske faga og kulturdimensjonen i grunnskolen.
.
(). Oslo: Kulturdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. ().Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2011).  Bologna-prosessen. . ().Kunnskapsdepartementet.

Kvamme-Dalland, T. (2007). Selvlæring og rytmiske instrumentalister. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Kvamsøe, I. S. (2010). Musikkpedagogikk og musikksyn i kina og norge : En komparativ undersøkelse. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Kvile, S. (2011). Mellom liten og stor – tonar og ord: Ein diskursanalyse av korleis musikk kan blir forstått av elevar og produsentar i den kulturelle skulesekken. (Masteroppgave, Høyskolen i Bergen, Griegakademiet).

Kvisvik, T. O. (2001). «Sjå ka e fekk te, lærer!»: Tilpasset opplæring i kunst og håndverk. Tilpasning Og Tilhørighet i En Skole for Alle,

Lagergren, A. (2012). Barns musikkomponerande i tradition och förändring. (Dr.philos, Göteborgs Universitet).

Larsen, M. E., Basse, L., & Sehested, C. (2008). Den levende bog: Rapportering og evaluerende undersøgelse.
.
(). København: Center for Børnelitteratur, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet.

Larsen, L. C., & Søndergaard, F. V. (2012). Skolekoncerten : Mellem kunst og pædagogik. (Kandidatopgave, Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet). , 133. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5557679)

Larsen, M. E. (2012). Musikk i norsk – «bokstaver, musikk og bevegelse» : Læreres erfaringer med et undervisningsopplegg med norsk og musikk. (Hovedoppgave, Norges Musikkhøyskole).

Larsen, S. (2009). Når man klapper bedst med venstre hånd : Lateralitet i musikundervisningen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). , 92. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5201454)

Laumann, K. (2005). Men er det kreativt? : Digitale verktøy i kreative prosesser. (Masteroppgave, Universitetetet i Oslo).

Lembcke, S. (2010). Musik i skole og fritid. Liv i Skolen, 12(3), 44-48.

Lidman Magnusson, B. (1999). Att sjunga eller inte sjunga : Samverkande faktorer av betydelse för sångutveckling. (Licentiatuppsats, Konliga Musikhøyskolan).

Liin Jessen, J. (2004). Kunst og håndværk, et praktisk-musisk fag på en dansk privatskole : Specialeopgave. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5199705)

Lilsig, G. (2008). Drenge mod piger i rytmekrig. morgensamling for fuld musik. musiklærere skal have noget at byde på. Folkeskolen, 125(9), 8-10. Hentet fra http://www.folkeskolen.dk/ObjectShow.aspx?ObjectId=51971; http://www.folkeskolen.dk/ObjectShow.aspx?ObjectId=51972; http://www.folkeskolen.dk/ObjectShow.aspx?ObjectId=51973

Lind, U. (2010). Blickens ordning: Bildspråk och estetiska lärprocesser som kulturform och kunskapsform. (Doktorgradsavhandling, Stockholms universitet. Institutionen för didaktik och pedagogiskt arbete). doi: http://su.diva-portal.org/smash/get/diva2:292988/COVER02.pdf

Lindahl, I. (2002). Att lära i mötet mellan estetik och rationalitet : Pedagogers vägledning och barns problemlösning genom bild och form. (Doktoravhandling, Forskarutbildningen i pedagogik, Lärarutbildningen, Malmö högskola). , 291. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5145938)

Lindberg, U. (1995). Rockens text : Ord, musik och mening. Stockholm ;: B. Östlings bokförl. Symposion.

Lindgren, M. (2006). Att skapa ordning för det estetiska i skolan. diskursiva positioneringar i samtal med lärare och skolledare. (Doktoravhandling, Göteborgs Universitet).

Lindgren, M., & Folkestad, G. (2005). » Det estetiska» i den avreglerade skolan-för ämnets eller barnets särskilda behov? SOU 2005: 102 Utan Timplan-Forskning Och Utvärdering.Antologi Från Timplanedelegationen,

Lindqvist, A. (2007). Dansens plats i skolan : Tradition, utveckling och lärande i skellefteå kommun. (Licentiatavhandling, Pedagogiska institutionen, Umeå universitet).

Lindqvist, A. (2010). Dans i skolan: Om genus, kropp och uttryck. (Doktoravhandling, Institutionen för estetiska ämnen, Umeå universitet).

Lindstrand, F., & Selander, S. (2009). Estetiska lärprocesser : Upplevelser, praktiker och kunskapsformer. Lund: Studentlitteratur.

Lindström, L. (2011). The multiple faces of visual arts education. International Journal of Art & Design Education, 30(1), 7. doi: 10.1111/j.1476-8070.2011.01688.x

Lindström, L. (2012). Aesthetic learning about, in, with and through the arts: A curriculum study. International Journal of Art & Design Education, 31(2), 166. doi: 10.1111/j.1476-8070.2012.01737.x

Linnér, B. (1984). Litteratur och undervisning : Om litteraturläsningens institutionella villkor. Malmö: LiberFörlag.

Liv Merete, N. 1., & Nielsen, L. M. 1. 2. (2007). User participation – real influence or hostage taking? Shaping the Future?,

Loe, I., & Østern, A. L. (2012). Gje meg handa di: Kroppsbasert metodikk i sang og musikkundervisningen. (Masteroppgave, NTNU).

Löfstedt, U. (2001). Förskolan som lärandekontext för barns bildskapande. (Doktoravhandling, Acta Universitatis Gothoburgensis).

Lorenzen, C. (2002). Drama og teater i undervisningen : Leg og læring i indskolingen. Uddannelse, Årg. 35, nr. 2 (2002), 45-51.

Louring, T. P. (2010). Skuespilteknik med børn og unge : En håndbog til underviseren. Gråsten: Drama.

Lund, A. (2008). Mellan scen och salong : En kultursociologisk analys av ungdomsteater. (Doktoravhandling, Växjö Universitetet).

Lundström, S. (2007). Textens väg : Om förutsättningar för texturval i gymnasieskolans svenskundervisning. (Doktoravhandling, Institutionen för litteraturvetenskap och nordiska språk, Umeå universitet).

Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget kunst og håndverk: Læreres forhandlingsrepertoar. (Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo). 52, III, 274 s. : ill.

Lyhne, E., & Bechmann, S. (2010). Musik… en vigtig del af skolekulturen. Dansk Sang, 62(nr. 4 (2010/2011)), 40-45.

Maanen, H. v. (2009). How to study art worlds : On the societal functioning of aesthetic values. Amsterdam : Amsterdam University Press.

Madsen, M. C. (2011). . Gråsten: Drama.

Madssen, K. ([1998 1999]). Morsmålfagets normtekster : Et skolefag blir til – norskfaget mellom tradisjon og politikk. (Dr. polit., NTNU Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). , 386. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5000101)

Mæland, K. T., & Mæland, K. T. (2002). Kulturmøte og kulturbryting : Dagens barn i møte med kulturskiftet i noreg ca 950-1050. (Dr. polit., NTNU, Pedagogisk institutt).

Mandrup, A. K., & Vinter, M. K. (2010). Skal vi prøve? : Mulighedsperspektiver på indførelsen af en afgangsprøve i musik som valgfag i grundskolen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). , 151. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5205742)

Mangset, P. (2004). ”MANGE ER KALT, MEN FÅ ER UTVALGT”. kunstnerroller i endring  . ( Nr. 215). Bø: Telemarkforsking.

Märak, G. (1994). Barns tolkningar av fiktiva figurers tänkande : Om snusmumrikens vårvisa och en björn med mycket liten hjärna. (Doktoravhandling, Linköpings Universitet).

Markussen, P., & Berg, A. (2000). At udvikle og bevare musikken som profil. Uddannelse, 33(3), 34-39. Hentet fra http://udd.uvm.dk/200003/udd03-5.htm?menuid=4515

Mathiasen, S. F., Schmidt, J. R., & Lyhne, E. (2004). Et liv med børn og musik. de musiske dyder er presset. Børn & Unge, 35(15), 7-9. Hentet fra http://www.boernogunge.dk/internet/BoernOgUnge.nsf/0/5548730BD59487C6C1256E76003117FC!OpenDocument; http://www.boernogunge.dk/internet/BoernOgUnge.nsf/0/D26DDC6D5C91DD54C1256E76003117B5!OpenDocument

Mehlsen, C., Nielsen, F. V., & Blachman, T. (2011). Er musik vidensamfundets x-faktor. Asterisk, , 23-25. Hentet fra http://www.e-pages.dk/aarhusuniversitet/237/fullpdf/full4e44eb28809be.pdf

Mejlbjerg, C. (2004). Musikskolevirksomhed : Præmisser & pædagogik. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 99. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165459)

Melbye, E. (2002). Hovedfagsstudium i forming 25 år. Porsgrunn: Høgskolen.

Meld. St. (2009). Kvalitet i barnehagen.
.
(Melding til Stortinget Nr. 41). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. (2011). Kultur, inkludering og deltaking.
.
(Melding til Stortinget Nr. 10). Oslo: Kulturdepartmentet.

Meld. St. (2013). På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen. . (Melding til Stortinget Nr. 20). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld.St. (2011). Motivasjon-mestring-muligheter. . (Melding til Stortinget Nr. 22). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld.St. (2012-2013). En helhetlig integreringspolitikk.

. (Melding til Stortinget Nr. 6). Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Meld.St. (2012-2013). Fremtidens barnehage. 
.
(Melding til Stortinget Nr. 24). Oslo: Kunnskapsdepartement.

Møller, H. (2012). Pragmatisk musikpædagogik : Et bidrag til musikfagets socialteori i en digitaliseret kultur. (Kandidatopgave, Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet). , 94. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5499518)

Molloy, G. (2003). Läraren, litteraturen, eleven : En studie om läsning av skönlitteratur på högstadiet. Stockholm: HLS Förlag.

Myhre, C., & Nesse, C. W. (2008). Å Møte barn i dansekunstneriske prosesser. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 2 (2008, 93-110.

Neelands, J. (2000). Drama i praksis : Teori, idéer og metoder [Structuring drama work]. Gråsten: Drama.

Nerland, M. (2004). Instrumentalundervisning som kulturell praksis: En diskursorientert studie av hovedinstrumentundervisning i høyere musikkutdanning. (Dr. polit., Norges musikkhøgskole). 2004:1, 306 s.

Nielsen, F. V. (2009). What is the significance of research for music education in practice?: On relations between the practice of and the scientific approach to music education. Philosophy of Music Education Review, 17(1), 22-40.

Nielsen, F. V., Holst, F., Bechmann, S., Levinsen, C., Holgersen, S., Boysen, M. S. W., . . . Adrian, S. (2010). Musikfaget i undervisning og uddannelse: Status og perspektiv 2010 Faglig Enhed Musikpædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole.

Nielsen, L. M. (2008). Art, design and environmental participation. Nordic Visual Arts Education in Transition, , 127-145.

Nielsen, L. M., & Digranes, I. (2012). Designkompetanse i et gjennomgående utdanningsløp. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A, 19(1), 1-24.

Nielsen, S. G. (2004). Strategies and self-efficacy beliefs in instrumental and vocal individual practice: A study of students in higher music education. Psychology of Music, 32(4), 418-431.

Nielsen, S. G., & Westby, I. A. (2012). The professional development of music teachers. understanding the music teacher as a professional and as a competency nomad. [ ] NMH-Publikasjoner:Educating Music Teachers in the New Millennium, 7, 141-154.

Nielsen, C. (2001). At være eller lade som om : En undersøgelse af dans som formsprog i folkeskolen. Focus Idræt, Årg. 25, nr. 5 (2001), 179-184.

Nielsen, F. V. (2000). Fagdidaktikkens aktualitet : – om nødvendigheden af en reflekteret musikundervisning. Uddannelse, 33(3), 6-14. Hentet fra http://udd.uvm.dk/200003/udd03-1.htm?menuid=4515

Nielsen, F. V. (2010). Hvorfor musik? : Om begrundelser for en almen musikundervisning. Dansk Sang, 62(nr. 1 (2010/2011)), 54-65.

Nielsen, S. G. (1998). Problemer ved verbalisering av innlæringsprosesser: En diskusjon av argumenter for kunnskap på et vitenskapsteoretisk grunnlag. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning,

Nielsen, S. G. (1998). Selvregulering av læringsstrategier under øving: En studie av to utøvende musikkstudenter på høyt nivå. (dr.polit., Norges musikkhøgskole).

Nielsen, S. G. (1998). Teoriutvikling innen øvingsforskning. Flerstemmige Innspill,

Nielsen, S. G. (2002). Musical practice in the conservatoires: Strategies advanced students use in self-regulated learning. Research in and for Higher Music Education,

Nielsen, S. G. (2008). Achievement goals, learning strategies and instrumental performance. Music Education Research, 10(2), 235-247. doi: 10.1080/14613800802079106

Nilsson, B., & Folkestad, G. (2005). Children’s practice of computer-based composition 1. Music Education Research, 7(1), 21-37. doi: 10.1080/14613800500042042

Nørgaard, B. (2009). Elevernes identitetsforhandlinger på en dansk efterskole : En pædagogisk-antropologisk undersøgelse med særligt fokus på det musikalske praksisfællesskab. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). , 76. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5196174)

Nørgaard, J. T. (2002). Instrumentalundervisning i skolen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 101 1-8 (7). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5145169)

NOU. (2013). Kulturutredningen 2014.. ( Nr. 4). Oslo: Kulturdepartementet.

NOU. (2002). Førsteklasses fra første klasse. Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. ( Nr. 10). Oslo: Utdannings- og Forskningsdepartementet.

Novas, H. A. (2005). Slagverkmetodikk : Allsidig slagverkundervisning i norske kulturskoler. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Nyhuus, L. (1998). Kroppen i centrum : Dans i skolen. Folkeskolen, Årg. 115, nr. 3 (1998), 24-26.

Nyhuus, L. (1999). Dans – på vej ind i skolen. Focus Idræt, Årg. 23, nr. 6 (1999), 192-195.

Nyrnes, A. (2002). Det didaktiske rommet : Didaktisk topologi i ludvig holbergs moralske tanker. (Dr.art., Universitetet i Bergen). , 457. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_2574833)

Nyrnes, A. (2007). Tone. text: Rhetoric and research in music education. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning, , 9-26.

Oberborbeck, I. (2002). I musik og bevægelse har rummet en hovedrolle. Dansk Sang, 54(nr. 4 (2002/2003)), 46-49.

Ofstad, E. K. (2011). Barneteater i profesjonelle rammer: En analyse av teaterproduksjonen folk og røvere i kardemomme by ved rogaland teater. (Masteroppgave, NTNU, Institutt for kunst og medievitenskap).

Oftedal, K. H. (2011). Estetisk erfaring : Et pedagogisk- filosofisk studie av kunstens danningspotensial. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Olin-Scheller, C.,. (2006). Mellan dante och big brother : En studie om gymnasieelevers textvärldar. (Doktoravhandling, Estetisk-filosofiska fakulteten, Litteraturvetenskap, Karlstads universitet). , 267. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5188138)

Olsson, L. (2008). Movement and experimentation in young children’s learning: Deleuze and guattari in early childhood education.

. (Doktorgradsavhandling, Umeå Universitet.).

Olsson, M. R. (2011). Å Bryte mønstre: Forståelse av estetikkens verdi i pedagogisk virksomhet i barnehagen. (Masteroppgave, NTNU).

  • stbye, G. L. (2005). Barn, kunst, danning: Møter mellom barn og kunst som danningsarena for barn i grunnskolen. (Ph.d., Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen). , 325 s. : ill.
  • stern, A. L., Karlsen, G., & Angelo, E. (Red.). (2013). Vitensformer i estetisk praksis. Oslo: Universitetsforl., cop. 2013.
  • stern, A. (2004). Artistic (learning) processes in Drama–a drama student perspective on constructions of concept. Dramatic Cultures.Report from the Faculty of Education, Åbo Akademi University, (10), 83-93.
  • stern, A. (2010). Estetisk tilnærming til læring. Kunnskap i Skolen,
  • stern, A., Backas, I., & Sarling, I. (1994). Dramatisk improvisation : Ledarens metodik och pedagogiska grundsyn. Vasa: Åbo akad., Pedagogiska fakulteten.
  • stern, T. P. (2009). Meaning-making in the dance laboratory : Exploring dance improvisation with differently bodied dancers. [Helsinki]: Teatterikorkeakoulu.

Özdemir, O. (2012). Aesthetic processes in science education:: Art based science education. Egitim Bilimleri Fakultesi Dergisi, 45(1), 269.

Pandrup Jensen, J. (2001). Musik og musikalsk læring i ghana : Den musikalske habitus i krydsfeltet mellem ghanesisk tradition og vestlig kultur. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5064380)

Partti, H., & Karlsen, S. (2010). Reconceptualising musical learning: New media, identity and community in music education. Music Education Research, 12(4), 369-382. doi: 10.1080/14613808.2010.519381

Pedersen, P. R. (2011). Musikkstudier med trivsel : En kvalitativ undersøkelse av skapende atmosfære rund langvarige musikkstudier. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Pemsel, M., & Lindeborg, R. (2012). Musik och lärande: Ugna vuxnas syn på musikundervisning. (Master arbete, Kungliga Musikahögskolan).

Persson, T. (2001). Den kommunala musikskolans framväxt och turbulenta 90-tal : En studie av musikskolorna i mörbylånga, tranås, kiruna och borås. (Doktoravhandling, Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap).

Pio, F., & Varkøy, Ø. (2011). A reflection on musical experience as existential experience.: An ontological turn. Philosophy of Music Education Review, , 1-17.

Prip Eriksen, C. (2011). Tilblivelsen af «vandreforestillinger om kærligheden» : Et tværfagligt samarbejde på den kreative skole i fredericia. Drama & Teater i Undervisningen, 2011, nr. 1, 4-8.

Randers-Pehrson, A. (2011). Entreprenørskap + kunst og håndverk = sant? In T. Kvernbekk, & L. Løvlie (Red.), [Nye stemmer i norsk pedagogisk humanioraforskning] (). Bergen: Fagbokforlaget, cop. 2011.

Rasch, A. F. (2004). Improvisation – øjeblikkets begivenhed : Et speciale om begrebet improvisation anskuet som indholdskategori i folkeskolens obligatoriske musikundervisning. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165524)

Rasch, J. (2001). Min kat er god til at være kat. Dansk, 2001, nr. 1, 16-21.

Rasmussen, T. (2002). Danseglæde og kropsbevidsthed på skemaet. Gymnasieskolen, Årg. 85, nr. 13 (2002), 10-12.

Ravn, S. (2002). Dans på idrætsstudiet. Teater-Et, Nr. 107 (2002), 12-15.

Ravn, S. (2002). Faget hedder dans. Idrætspædagogisk Årbog, 2002, 135-158.

Ray, J. (2004). Musikaliska möten man minns : Om musikundervisningen i årskurserna sju till nio som en arena för starka musikupplevelser. (Doktoravhandling, Åbo Akademi).

Regjeringen Stoltenberg.UNESCOs verdenskonferanse om kunst i utdanning (2006) Verdenskonferanse om kunst i utdanning. Den norske delegasjonen til konferansen.

Reitan, J. B. (2011). FORMakademisk and research-based teaching in higher education in design and design education. Formakademisk, 4(2)

Rikandi, I. (2012). Negotiating musical and pedagogical agency in a learning community : A case of redesigning a group piano vapaa säestys course in music teacher education T2 studia musica, Sibelius-Akatemia). , 177 s. :.

Rikskonsertene. (2003). KoS-prosjektet. Konsert og SkoleUtviklingsprosjekt i hordaland og rogaland 2000-2003. Oslo: Rikskonsertene.

Rikskonsertene. (2013). Handlingsplan 2013.Hentet 08/09, 2013, fra  http://viewer.zmags.com/publication/2bc4b1ed#/2bc4b1ed/1

Rindorf, C. S. (2004). En – to – mange? : En didaktisk analyse og vurdering af undervisningsformer i klaverundervisningen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). , 131. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5193964)

Romme, I. B. (2012). Klassisk sangpedagog vs. rytmisk repertoar : En undersøkelse av sangundervisning i videregående skole. (Masteroppgave, Norges Musikkhøyskole).

Rønning, F. (2009). Å Regne i kunst og håndverk. In J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (Red.),  Å Regne i alle fag  (pp. 186-189). Oslo: Universitetsforl., cop. 2009.

Rønsbo, J. (2001). Kreativ, skabende, musisk : Hvad dækker disse begreber egentlig, og er musik et æstetisk fag? Dansk Sang, 53(nr. 4 (2001/2002)), 28-31.

Rønsbo, J. (2006). Musical som narrativ læringsproces 1 : Lærer eleverne egentlig noget ved at deltage i skolens musik? Dansk Sang, 57(nr. 4 (2005/2006)), 58-60.

Roth, S. I. (2007). Media – et kulturelt skattekammer for unge : Hvordan kommuniserer mediebilder mot unges identitetskonstruksjon? (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Røyseng, S., Mangset, P., Borgen, J. S., Røyseng, S., Mangset, P., & Borgen, J. S. (2007). Young artists and the charismatic myth. International Journal of Cultural Policy, 13(1), 1-16. doi: 10.1080/10286630600613366

Ruud, E. (1992). Innføring i systematisk musikkvitenskap. Oslo: Universitet i Oslo. Institutt for musikk og teater.

Ruud, E. (1992). I Mahns W. (Red.), Meta-musiktherapie: Wege zu einer theorie der musiktherapie. Stuttgart: Gustav Fischer.

Ruud, E. (1992). Ongaku ryôhô: Riron to haikei = music therapy. Tokyo: Yurishisu shuppanbu.

Ruud, E. (1994). Fra struktur til diskurs. to doktoravhandlinger om musikk. Studia Musicologica Norvegica (Trykt Utg.).,

Ruud, E. (1999). Musikkterapi – et fag i utvikling. Studia Musicologica Norvegica (Trykt Utg.).,

Ruud, E. (2000). Music and the quality of life. Nordic Journal of Music Therapy (Online).,

Ruud, E. (2000). Musikk, identitet, musikkformidling.
studenthefte
. Oslo: Institutt for musikkvitenskap.

Ruud, E. (2005). Lydlandskap: Om bruk og misbruk av musikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Ruud, E. (2007). Kulturformidling i det flerkulturelle: Muligheter og utfordringer. In H. Bjørgen (Red.),   kultur former framtida.  (pp. 18-22). Oslo: Kulturforbundet og Andrimne, 2007].

Ruud, E. (2011). Musikk med helsekonsekvenser: Et musikkpedagogisk prosjekt for ungdommer i en palestinsk flyktningleir. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning,

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Sæbø, A. B.Drama og elevaktiv læring : En studie av hvordan drama svarer på undervisnings- og læringsprosessens didaktiske utfordringer. (Doktoravhandling, NTNU, Det humanistiske fakultet, Institutt for kunst og medievitenskap).

Sæbø, A. B. (2008). Hva mener morgendagens lærere om drama i undervisningen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (6), 460.

Sæbø, A. B. (2009). Challenges and possibilities in norwegian classroom drama practice. Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance, 14(2), 279. doi: 10.1080/13569780902868952

Sæther, E. (2003). The oral university: Attitudes to music teaching and learning in the gambia. (Ph.d, Malmö Academy of Music, Lund University).

Sæther, E. (2010). Music education and the other. Finnish Journal of Music Education, 13(1), 45-60.

Sæthre-McGuirk, E. (2010). Kulturskole –utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssenter.
.
(Veiledning til kommunene).Nasjonalt Senter for kunst og kultur i opplæringen.

Salo-Mattila, K. (2009). Vitalsm, art and craft. Proceedings of the Crafticulation & Education Conference  , Helsinki.

Samuelsson, I. P., & Carlsson, M. A. (2008).  The playing learning child: Towards a pedagogy of early childhood.
. Scandinavian Journal of Educational Research, 52(6), 623-641.

Sandvik, K. (2007). Pige klik varsomt, thi scenen er skrå : Rollespil, dramatisk handling og interaktiv dramaturgi i computerspil. CURIS – University of Copenhagen,

Sannes, I. (2012). Musikk som uttrykkshjelp for følelsar i psykoterapi med barn og unge. : Ein kvalitativ studie av seks musikkterapeutar sitt arbeid med musikk og emosjonsregulering innanfor psykisk helsevern. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Schei, T. B., & Krüger, T. (2008). Et foucault-inspirert blikk på vokalfagets didaktikk. In F. V. Nielsen, S. E. Holgersen & G. Nielsen (Red.),  nordisk musikkpedagogisk forskning. årbok  (pp. 99-112). Oslo: Norges musikkhøgskole : I samarbeid med Unipub, 2008.

Schei, T. B. (2007). Vokal identitet: En diskursteoretisk analyse av profesjonelle sangeres identitetsdannelse. (dr.art., Griegakademiet, Institutt for musikk, Universitetet i Bergen).

Schei, T. B. (2009). «Identitation» – researching identity processes of professional singers from a discourse-theoretical perspective. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning,

Schei, T. B. (2011). Kan stemmeskam overvinnes? om helsefremmende aspekter ved profesjonelle sangeres identitetsarbeid. (NMH-publikasjoner Nr. 3). Oslo: Norges Musikkhøyskole.

Scheid, M. (2009). Musiken, skolan och livsprojektet : Ämnet musik på gymnasiet som en del i ungdomars identitetsskapande. (Doktoravhandling, Estetiska ämnen i Lärarutbildningen, Umeå universitet).

Selander, S., Lindstrand, F., & Thorsnes, T. (2009). Estetiska lärprocesser : Upplevelser, praktiker och kunskapsformer. Lund: Studentlitteratur.

Simonsen, M. (1992). Danseundervisningens loppemarked. Teater-Et, Nr. 59 (1992), 29-31.

Simonsson, M. (2006). Pedagogers möte med bilderböcker i förskolan. linköping: Linköpings universitet.
. Linköping: Linköpings Universitet.

Sjørring Christensen, H. (2004). Relationer mellem sangene i traditionen og musiklæreres overvejelser over valg af sange til undervisningen i folkeskolen i dag. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 129. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5184906)

Skaaret, L. (1971). «God» och «dålig» litteratur : Gymnasister och deras lärare om två berättelser. (Doktoravhandling, Göteborgs Universitet).

Skapande skola. En första utvärdering. (2013). ( Nr. 4). Stockholm: Myndigheten for Kulturanalys.

Skårberg, O. (2013). Musikalsk skolering for framtiden – om valgets kvaler i dagens musikkundervisning. Norwegian Journal of Musicology, (01), 93-114.

Skovgaard, L. E. (2004). Sang og mening : Et kognitivt-eksistentielt perspektiv på sangaktiviteter i folkeskolens mellemtrin. (Kadidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 64 5. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165465)

Smidt, O. S. (2005). Evaluering i faget musik. Dansk Sang, 57(nr. 1 (2005/2006)), 36-37.

Smidt, O. S. (2006). Har man musik i 3. klasse? : The return of the jeronimus. Dansk Sang, 58(nr. 4 (2006/2007)), 28-29.

Smith-Autard, J. (2007). The art of dance in education : The midway model and use of video resources in teaching choreography. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 41-56.

Sode, M. (2010). Almen musikundervisning på senmoderne vilkår : En teoretisk analyse af centrale dannelsesteoretiske positioner sammenholdt med empirisk undersøgelse af fire læreres opfattelse. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). , 107. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5221262)

Söderman, J., & Folkestad, G. (2004). How hip-hop musicians learn: Strategies in informal creative music making. Music Education Research, 6(3), 313-326. doi: 10.1080/1461380042000281758

Søgaard Larsen, M., Kampmann, J., Persson, S., Moser, T., Ploug, N., Kousholt, D., . . . Steenberg, K. S. (2013). Forskningskortlægning og forskervurdering af skandinavisk forskning i året 2011 i institutioner for de 0-6 årige. (Forskningskartlegging Nr. SR 14). København: Clearinghouse – Forskningsserien, Universitetet i Aarhus.

Sømoe, K. (2010). Kunst og håndverk: Liten bruk av IKT-verktøy i kunst og håndverk – fornuftig bortvelging eller vegring og inkompetanse? (). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund, 2010.

Søndergaard, B. (2002). Sammenspil i skolen : Valghold og frivillig musik. Dansk Sang, 54(nr. 4 (2002/2003)), 40-43.

Søndergaard, B. (2006). Målsætning og evaluering hører sammen : Derfor skal der også evalueres i musik. Dansk Sang, 58(nr. 2 (2006/2007)), 6-9.

Søndergaard, B. (2008). Musik i syvende. Dansk Sang, 60(nr. 5 (2008/2009)), 6-12.

Sørensen, M. (2011). Dramasters – mastere i drama og teaterpædagogik. Drama & Teater i Undervisningen, 2011, nr. 1, 33-35.

St.meld. (2002-2003). Den kulturelle skulesekken.

. ( Nr. 38). Oslo: Kultur- og Kyrkje departementet.

St.meld. (2003). St.meld. 39. (2003). «ei blot til lyst». om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. (Stortingsmelding Nr. 39). Oslo: Utdannings- og Forskningsdepartementet.

St.meld. (2007-2008). Kulturell skulesekk for framtida. (Stortingsmelding Nr. 8). Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

St.meld. (2008). Kvalitet i skolen. (Stortingsmelding Nr. 31|). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St.meld. (2008-2009). Kvalitet i skolen.

. (Stortingsmelding Nr. 31). Oslo: Kultur- og Kyrkjedepartementet.

St.meld. 38. (2002-2003). Den kulturelle skulesekken. Oslo: Kultur- og Kyrkjedepartementet.

St.meld. 39. (2003). «Ei blot til lyst». om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Oslo: Utdannings- og Forskningsdepartementet.

Stanek, H. (2004). Elever finder rytmen. musik kan andet end at spille. Folkeskolen, 121(9), 12-14. Hentet fra http://www.folkeskolen.dk/ObjectShow.asp?objectId=29246&objectType=1&ReleaseDate=26%2D02%2D2004&MagazineNo=9&MagazineYear=2004&ThemeWord=Musik; http://www.folkeskolen.dk/ObjectShow.asp?objectId=29247&objectType=1&ReleaseDate=26%2D02%2D2004&MagazineNo=9&MagazineYear=2004&ThemeWord=Musik

Stavrum, H. (2013). Begeistringsforskning eller evalueringstyranni? om kunnskap om kunst for barn og unge. Nordisk Kulturpolitisk Tidskrift, 16(01), 154-170.

Staxrud, K. S. (2012). Lærerens kompetanse og implementeringen av læreplanen kunnskapsløftet. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Stehouwer, G. (2002). Den aller første sang: Musikklek for barn 0-1 år og foreldre. Oslo: Norsk musikforlag.

Stenbäck, H. (2001). Lärande i kör : En studie av körsång i gymnasium och folkhögskola. (Licentiatuppsats, Luleå University of Technology, Musikhögskolan i Piteå, Avd. för musikpedagogik).

Stenseng, H. (2008). En vakrere verden : MP3-spillere, estetikk og hverdagsliv. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).

Stige, B. (2002). Culture-centered music therapy. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Stige, B. (2005). Musikk som tilbud om deltakelse. Fritid Og Aktiviteter i Moderne Oppvekst,

Stige, B. (2010). Musical participation, social space, and everyday ritual. Where Music Helps,

Stigen, G. R. (2010). Musikalsk identitet, smak og gehør : – en utredning av mulige sammenhenger knyttet til bandspill i ungdomsskolen. (Masteroppgave, Høyskolen i Hedmark).

Still, J. (2011). Musikalisk lärandemiljö : Planerade musikaktiviteter med småbarn i daghem. (Doktoravhandling, Åbo Akademis förlag).

Strandberg, T. (2007). Varde ljud! : Om skapande i skolans musikundervisning efter 1945. (Doktoravhandling, Universitetet i Umeå).

Styrke, B. (2010). Utbildare i dans [elektronisk resurs] : Perspektiv på formeringen av en pedagogutbildning 1939-1965. Umeå: Institutionen för idé- och samhällsstudier, Umeå universitet.

Suojanen, U. (1993). From a technical crafts student into a critical one. A process of development through reflective teaching. Kasvatus : Suomen Kasvatustieteellinen Aikakauskirja, 24(1), 61.

Svendler Nielsen, C., & Regnarsson, I. (2007). Dans med et kreativt og kunstnerisk fokus : I skole og læreruddannelse. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 1 (2007), 75-90.

Tafjord, M. (2012). Min musikk – formidlet følelse eller dokumentasjon av måloppnåelse?: Om læreplanimplementering i hovedområdet formidling i musikk fordypning i videregående skole. (Masteroppgave, NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Program for lærerutdanning).

Thirup, S. (1998). Musik i folkeskolen. Dmt, 73(nr. 6 (1998/1999)), 189-192.

Thirup, S. (2005). Fælles mål for musik. Kvan, 25(72), 41-51.

Tholin, J. (2003). En roliger dans? : Svenska skolors första tolkning av innebörden i lokala betygskriterier i tre ämnen för skolår åtta. (Licentiatuppsats, Institutionen för pedagogik, Högskolan i Borås).

Thorell, S. (2006). Läsandets cirkel’ i förskolan: En studie av läsmiljön utifrån aidan chambers litteraturpedagogiska idéer
.
(Magister uppsats, Högskolan i Borås, Bibliotekshögskolan/Biblioteks- och informationsvetenskap.).

Thorsen, M. M. (2013). Dagbok fra kulturskolen: En undersøkelse av undervisningspraksis i kulturskolen. (Masteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for teknologi, kunst og design).

Thorsnes, T. (2009). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. Grunnleggende Ferdigheter i Alle Fag,

Thyrén, D. (2009). Musikhus i centrum : Två lokala praktiker inom den svenska progressiva musikrörelsen: Uppsala musikforum och sprängkullen i göteborg. (Doktoravhandling, Institutionen för musik och teatervetenskap, Stockholms universitet).

Tivenius, O. (2008). Musiklärartyper: En typologisk studie av musiklärare vid kommunal musikskola. (Doktoravhandling, Örebro: Örebro universitet).

Toxværd, L. (2012). Processer i sammenspil : En hermeneutisk undersøgelse som et bidrag til forståelse af det musikalske sammenspils fænomenologi. (Kandidatopgave, Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet). , 83. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5590499)

Trond, A. P. (Red.). (2000). Musikkformidling. Oslo: Gyldendal undervisning.

Trondalen, G., & Stensæth, K. (2012). Barn, musikk, helse.

Ubbesen, I. (2003). Hvad kan vi – og hvad skal vi med musik i indskolingen? Skolestart, 33(3), 15-16.

Ubbesen, I. (2004). Musikforståelse i skolen : Børnene – musikken – mødet. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 112. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5165462)

Ubbesen, I. (2012). Faglig læsning i musik… Dansk Sang, 63(6), 34-38.

Uddholm, M. (2012). Om professionella aktörers musikpedagogiska definitionsmakt : En kulturhistorisk studie av samband mellan musikpedagogisk teori och definitionsmakt. (Doktoravhandling, Royal College of Music in Stockholm). doi: http://kmh.diva-portal.org/smash/get/diva2:603602/FULLTEXT02.pdf

UNESCO. (2007). Veikart for kunstfaglig opplæring. bygging av kreativ kompetanse for det 21. århundre.   basert på verdenskonferansen for kunst i opplæringen  lisboa, 6. – 9. mars 2006. oversatt av morten nymoen     . ().Musikk i Skolen.

Urbach, A.,Katrine Moe. (2008). Stemmetretthet blant lærere : En kartleggingsstudie. (Masteroppgave, Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo).

Ursing, A. M. (2004). Fantastiska fröknar : Studier av lärarinnegestalter i svensk skönlitteratur. (Avhandling, Universitetet i Malmö. B. Östlings bokförl. Symposion).

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet.Hentet 08/19, 2013, fra  http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/

Vakeva, L. (2003). Music education as critical practice: A naturalist view. Philosophy of Music Education Review, 11(2), 141-156.

Väkevä, L. (2007). Art education, the art of education and the art of life. considering the implications of Dewey’s later philosophy to art and music education. Action, Criticism & Theory for Music Education, 6(1), 2-15.

Väkevä, L. (2009). The world well lost, found: Reality and authenticity in green’s» new classroom pedagogy». Action, Criticism, and Theory for Music Education, 8(2), 7-34.

Väkevä, L. (2010). Garage band or GarageBand®? remixing musical futures. British Journal of Music Education, 27(01), 59-70.

Vakeva, L., & Ojala, J. (1999). Music education as enculturation: A semiotic approach; pragmatism, semiotics and meaning in praxial music education philosophy. In M. S. Barrett, G. McPherson & R. Smith (Red.),  children and music: Developmental perspectives.  (pp. 311-316). Launceston, Tas: Australian and New Zealand Association for Research in Music Education (ANZARME).

Väkevä, L., & Westerlund, H. (2007). The ‘Method’of democracy in music education. Action, Criticism, and Theory for Music Education, 6(4), 96-108.

Valberg, T.En relasjonell musikkestetikk – barn på orkesterselskapenes konserter. A relational aesthetic of music – children at professional orchestras’ concerts. (Dr. philos., Göteborgs Universitet).

Vangsnes, V. (2009). A dramaturgic perspective: Seeing digital role-plays as drama and theatre. what are the epistemological and pedagogical consequences. Nordic Journal of Digital Literacy, 4(1), 20-34.

Vangsnes, V., Gram Okland, N. T., Krumsvik, R., Vangsnes, V., Gram Okland, N. T., & Krumsvik, R. (2012). Computer games in pre-school settings: Didactical challenges when commercial educational computer games are implemented in kindergartens. Computers & Education, 58(4), 1138-1148. doi: 10.1016/j.compedu.2011.12.018

Varkøy, Ø. (1984). Legitimering av musikk i oppdragelse og undervisnig: En idéhistorisk skisse og idéenes nedslag i norsk skole. (Hovedoppgave, Norges Musikkhøyskole).

Varkøy, Ø. (1997). Hvorfor musikk?: En musikkpedagogisk idéhistorie. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Varkøy, Ø. (2007). Instrumentalism in the field of music education: Are we all humanists? Philosophy of Music Education Review, 15(1), 37-52.

Varkøy, Ø. (2009). The role of music in music education research: Reflections on musical experience. Nordisk Musikkpedagogisk Forskning, , 233-247.

Varkøy, Ø. (2010). The concept of’bildung’. Philosophy of Music Education Review, 18(1), 85-96.

Varkøy, Ø. (2010). Musikkopplevelse som eksistensiell erfaring – i kunnskapsløftet. Allmenn Musikkundervisning,

Varkøy, Ø. (2012). Nyttig for det som er hinsides nytten: Om kunsterfaringen som kritikk. Oslo: St. Olav forlag.

Varkøy, Ø. (2013). Technical rationality, techne and music education. In E. Georgii-Hemming, & Burnard, Pamela & Holgersen, Sven-Erik (Red.),  Professional knowledge in music teacher education  (pp. 39-50). Farnham, Surrey: Ashgate.

Varkøy, Ø. (1991). I Landslaget Musikk i skolen (Red.), Lærerhøyskolenes musikkutdanning: En studie i kvantitet og kvalitet. Oslo: Landslaget Musikk i skolen.

Varkøy, Ø. (2001). Musikk for alt (og alle) – om musikksyn i norsk grunnskole. (Doktoravhandling, Norges musikkhøgskole). NMH-Publikasjoner, 1

Varkøy, Ø. (2002). Music – «useful tool» or «useless happiness?»: Ideas about music in norwegian general education. In I. M. Hanken, S. Graabræk-Nielsen & M. Nerland (Red.), Research in and for higher music education . Festschrift for harald jørgensen, (pp. 121-134). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Varkøy, Ø. (2003). Musikk – strategi og lykke: Bidrag til musikkpedagogisk grunnlagstenkning. Oslo: Cappelen akademisk forl.

Varkøy, Ø. (2007). Om dårlige lærere og gode elever – og omvendt: Møter med pedagogiske situasjoner hos thomas bernhard, thomas mann og dag solstad. In N. Grinde (Red.), La livets kilde rinne: Festskrift til ove kristian sundberg (). Oslo: Norsk musikforl., cop. 2007.

Vestad, I. L. (2012). Da er jeg liksom glad… om musikk og livskraft i et barnekulturperspektiv. Barn, Musikk, Helse.NMH-Publikasjoner, 3, 123-146.

Vestad, I. L. (2009). «Tufsa danser»: Om barns bruk av musikk fra barne-tv til å bearbeide livserfaringer. Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge.

NMH-publikasjoner;2009:5 (pp. S. 153-170). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Vestad, I. L. (2010). To play a soundtrack: How children use recorded music in their everyday lives. Music Education Research, 12(3), 243-255.

Vestad, I. L. (2013). Barns bruk av fonogrammer: Om konstituering av musikalsk mening i barnekulturelt perspektiv. (Ph.d, Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo).

Vesterager Clausen, C., Lindberg, H., & Bager, M. (2011). Teater i undervisningen : Anvendt teater i den gamle by. Drama & Teater, 2011, nr. 2, 6-9.

Vestergård Pedersen, M. (2002). Læreren, litteraturen og dannelsen. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitet). , 99. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5107551)

Vieira, A. P. (2007). The nature of pedagogical quality in higher dance education. (Ph.D, Temple University).

Vilhelmsen, L. (1999). Når børn synger falsk…hva’ så? : …en undersøgelse af erfaringer og oplevelser omkring sanglig udfoldelse hos børn i alderen 7-14 år med udprægede intonationsproblemer. dette, med henblik på at diskutere det sanglige stemmeværd. (Kandidatopgave, Danmarks Lærerhøjskole). , 136 [4]. (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5004730)

Vinther, P., & Ladics, T. (1998). Sang og musik er værktøjet. Ungdom & Idræt, 1998(15), 20-21.

Vist, T. (2002). Musikalsk opplevelse og samspill: Den første nøkkel til verden. På Vei Videre-,

Vist, T. (2002). Musikken – en kulturell navlestreng. In I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (pp. 72-81). Oslo: Samlaget.

Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden: Om små barns forhold til musikk. In S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk : Fenomenologiske og estetiske tilnærminger.
(pp. 75-91). Oslo: Cappelen akademisk.

Vist, T. (2006). Self interview: Relevance in research? Flerstemmige Innspill 2006: En Artikkelsamling, , 83-91.

Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. In F. V. F. V. Nielsen, S. G. Nielsen & S. E. Holgersen (Red.), Nordic research in music education: Yearbook 10  [Musikken som medierende redskap  ] (pp. 185-204). Oslo: Norges musikkhøgskole : I samarbeid med Unipub, 2008.

Vist, T. (2009). Følelseskunnskap – kunnskapsområde i musikkfaget? Nordisk Musikkpedagogisk Forskning, Årbok, 11, 185-206.

Vist, T. (2009). Musikkopplevelse som muligheter for følelseskunnskap : En studie av musikkopplevelse som medierende redskap for følelseskunnskap, med vekt på emosjonell tilgjengelighet og forståelse. (Ph.d., Norges Musikkhøyskole).

Vist, T. (2011). Følelseskunnskap og helse: Musikk og identitet i et kunnskapsperspektiv. (NMH-publikasjoner: Musikk, helse, multifunksjonshemming, s. 179-198 Nr. 3). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Vist, T. (2012). Læringskulturer i barnehagen – en innledning
. In T. Vist, & M. M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen; flerfarglige forskningsperspektiver (pp. 188-213). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter – musikalske muligheter for følelseskunnskap. In T. Vist, & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiver (). Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Waagen, W. (1996). Problembasert læring. Trondheim: Musikkonservatoriet.

Waagen, W. (2011). Kulturskole: Profesjon og bærekraft. Oslo: Gyldendal akademisk.

Waagen, W. (2013). Kunstfaglige læringsprosesser: En vei til livskompetanse. In M. Bakken, & S. B. Hommersand (Red.), Barn, kunst og kultur (pp. 175-187). Oslo: Universitetsforlaget.

Westergaard, T. (2010). Didaktisk kompetence i kunstneriske musikuddannelser : En undersøgelse af gode instrumental- og sammenspilslærere i rytmisk musik på professionelle musiker- og musikpædagoguddannelser i norden. (Kandidatopgave, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole). (http://www.statsbiblioteket.dk/au/showrecord.jsp?record_id=sb_5205961)

Westerlund, H. (2003). Bridging experience, action, and culture in music education. (Doktorgradsavhandling, Sibelius-Akatemia). Studia Musica, 16

Westerlund, H. (2003). Reconsidering aesthetic experience in praxial music education. Philosophy of Music Education Review, 11(1), 45-62.

Westerlund, H. (2008). Justifying music education: A view from here-and-now value experience. Philosophy of Music Education Review, 16(1), 79-95.

Westerlund, H., & Allsup, R. E. (2012). Methods and situational ethics in music education  . Action, Criticism, & Theory for Music Education, Volume 11(1), 124-148.

Westerlund, H., & Väkevä, L. (2011). Who needs theory anyway? the relationship between theory and practice of music education in a philosophical outlook. British Journal of Music Education, 28, p\.37-49, 37-49. doi: 10.1017/S0265051710000409

Wetterholm, H. (2001). En bildpedagogisk studie : Lärare undervisar och elever gör bilder. (Doktoravhandling, Institutionen för pedagogik, Lärarhögskolan, Malmø). Studia Psychologica Et Paedagogica. Series Altera;158,

Wingstedt, J. (2005). Narrative music : Towards an understanding of musical narrative functions in multimedia. (Licentiatavhandling, med artikler, Luleå tekniska universitet, Musikhögskolan i Piteå).

Winner, E., Goldstein, T. R., & Vincent-Lancrin, S. (2013). Art for art’s sake? Organisation for Economic Co-operation and Development. doi: 10.1787/9789264180789-en

Winther, H., & Svendler Nielsen, C. (2008). Unge underviser unge : Om praksisfællesskaber og virkelighedsnære læreprocesser. Tidsskrift for Dans i Uddannelse, Årg. 2 (2008), 15-29.

Zandèn, O. (2010). Samtal om samspel. kvalitetsuppfattningar i musiklärares dialoger om ensemblespel på gymnasiet. (Doktoravhandling, Göteborgs Universitetet).

Zetterqvist Nelson, K., & Kvist Lindholm, S. (2012). Säg stopp! – ett antimobbningsprojekt från kulturskolan i katrineholm : Forumteater och dramapedagogik när elever i år fyra utarbetar strategier mot mobbning (2009-2011) : En utvärderingsrapport. Linköping: Tema Barn.

Zimmerman Nilsson, M. (2009). Musiklärares val av undervisningsinnehåll : En studie om undervisning i ensemble och gehörs- och musiklära inom gymnasieskolan. (Doktoravhandling, Högskolan för scen och musik vid Göteborgs universitet).