DiSko – et samarbeidsprosjekt med Rikskonsertene

Forskere fra HSH som er tilknyttet prosjektet:

Professor Magne Espeland, Førsteamanuensis Kari Holdhus,Høyskolelektor Synnøve Kvile.
Som rådgivere har de fått med seg Professor Liora Bresler, University of Illinois og Professor Susan McKenny, Universituý of Twente.

 

Utdrag fra søknaden:

«Prosjektet DiSko dreier seg om å legge et forskningsmessig grunnlag for å utvikle og endre skolekonserter produsert av Rikskonsertene (RK) som produkt og tjenester til/for/med grunnskolen. Prosjektets idé er å arbeide med innovasjon i en praksis som har lange tradisjoner i Norge, men som møter utfordringer i dagens skolevirkelighet (Borgen & Brandt 2006, Breivik og Christophersen 2013, Holdhus 2014). Denne viktige innovasjonen vil bestå i å fornye og utvikle skolekonsertformer slik at de i sterkere grad oppleves som fellesskap mellom lærere, elever og musikere enn nå. Et sentralt siktemål for innovasjonen vil være å beskrive og utvikle modeller og designprinsipp for en mer relasjonell konsertpraksis gjennom utprøving og medvirkning. Vi er overbevist om at en mer brukerorientert tilnærming kan utløse sterkere eierskap hos skoler, elever og lærere, og vi vil undersøke hvilke kunstneriske nyskapinger som kan komme ut av en slik tilnærming.»

«Skolekonsertenes rolle i det norske danningsprosjektet er betydelig. Rammene for denne virksomheten er beskrevet på ulike nivåer fra to departement (Kultur og Kunnskap) og i læreplanen “Kunnskapsløftet 2006”. Verdiaspektet er beskrevet i  grunnskolens formålsparagraf, så vel som i konkrete læreplanbeskrivelser vedtatt av Stortinget. I læreplanen for musikk heter det f.eks. “Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen” (Utdanningsdirektoratet, 2006). Kulturmeldinga 2012 (Meld.St. 10 2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking, målbærer et sterkt ønske om inkludering for alle i kulturlivet. I NOU 2014/7, “Elevenes læring i fremtidens skole”, er de estetiske faga profilerte som viktige for utvikling av sosiale, kulturelle og emosjonelle ferdigheter, samt utvikling av elevers kreativitet og evne til innovasjon. Disse ferdighetene er sentrale i det man tror vil være 21st Century skills. Verdiaspektet i innovasjonen knytter seg til bedre kvalitet i praksisen, forstått som reforhandling av kvalitetsbegrep. I nasjonal sammenheng vil innovasjonen være et empiribasert og forskingsbasert bidrag til endringer i dagens praksis, og ha betydning for utdanning av kunstnere, kunst/musikkpedagoger og allmennpedagoger. I internasjonal sammenheng vil prosjektet kunne være bidrag til litteratur og debatt omkring “teaching artists” i skolen (Booth 2009), og til en trend i kunst og kunstutdanning der en fokuserer på deltaking og aktivisme (O´Neill og Wilson 2010). Prosjektet vil kunne få ringvirkninger for internasjonale produsentnettverk for skolekonserter, som Nordisk nettverk for skolekonserter (NNS) og Blackboard Music Project.»