Performative læringshendelser

Struktur og improvisasjon i performative læringshendelser

Et delprosjekt i forskingsprosjektet Improvisation in Teacher Education (IMTE) ved Høgskolen Stord Haugesund. FOU-ressurs: 15%.

Kari Holdhus

I dette prosjektet skal jeg observere og reflektere over hvordan jeg som lærer i musikklærerutdanninga kan utløse musikalsk,  didaktisk og organisatorisk improvisasjon i prosess og produkt i lys av gitte rammer. Prosjektet har 3 forskjellige delprosjekt der musikkstudenter ved HSH deltar studieåret 2014/15 og der jeg er hovedansvarlig lærer/organisator i alle prosjekta.

Til tross for forskjellige prosjekt og deltakere på forskjellig nivå i studieløpet, kan det være at det finnes felles trekk ved min tilrettelegging som kan framstå som viktige for at prosess og produkt oppleves som vellykka av deltakerne, og jeg vil undersøke om noe av dette handler om forholdet mellom struktur og improvisasjon i lærerens tilrettelegging. I løpet av prosjektet vil jeg forsøke å identifisere hva dette er og prøve å utvide/styrke de elementa i tilnærminga mi som oppleves som vellykka i prosjekta.

Jeg tror forholdet mellom struktur og improvisasjon fungerer parallelt organisatorisk, didaktisk og musikalsk, og at improvisasjonen fungerer i interaksjon mellom deltakerne, inklusiv meg som lærer. Det betyr at deltakerne sine forutsetninger også spiller med i hvordan prosessene kan forløpe.

 

Metoden her er aksjonsforsking, med et itererende (gjentakende) element der jeg forsøker å forsterke det deltakerne og jeg identifiserer som velfungerende trekk for hvert prosjekt. Empirien vil bli samla gjennom forskingsnotat, skriftlige studentoppgaver, film/lydopptak av produkt, og lydopptak av fokusgrupper i etterkant av hvert av prosjekta.  Teoretisk vil prosjektet være forankra i relasjonell pedagogikk (Biesta 2004, 2013, Gergen 2011). Metodisk er prosjektet en sjølstudie med element av didaktisk designforsking.

Delprosjekt 1: Produksjonen

Deltakere: 1. Trinn, musikkprofil på master i kreative fag og læreprosesser, 7 studenter.

Samarbeidspartner: Arrangører av jubileumskonferanse HSH

Mål: Produsere og framføre et musikalsk innslag som har improvisatoriske element. Promotere musikkutdanning ved HSH på en konferanse med eksterne gjester.

Framføringsarena:  HSHs Jubileumskonferanse 31. Oktober.

Prosess: Info til informasjonsavdelingen i møte 11. September. Info og oppgavepresentasjon til studenter 12. Sept. Repr fra informasjonsavdelingen deltar i forelesning 12. September. Studenter diskuterer muligheter angående innslaget med han, med hverandre og med lærer. Studentenes skal bruke planleggingsverktøy og oppgitt faglitteratur og dokumentere produksjonen skriftlig og visuelt/auditivt. Også her planlegger jeg strukturerende møter og oppfølgingsaktiviteter som lærer.

Delprosjekt 2: Prosjektet

Deltakere: Faglærerstudiet i musikk, 3. Studieår. 9 studenter.

Samarbeidspartnere: Kontaktpersoner ved 4 konsertsteder (skoler), medlærer fra HSH med produsentbakgrunn..

Mål: Produsere og framføre en konsert der utøvere og publikum kommuniserer. Promotere musikkutdanning ved HSH.

Planlagte aktiviteter:

Kick-off-forelesning 16. September,

Produksjonsuke 1: 29.9.-3.10. (uke 40)

Produksjonsuke 2: 13.-15. 10. (uke 42)

Arenaer: Konserter 16. og 17. Oktober (uke 42). HSH Haugesund, Bømlo Folkehøgskole, Kongshaug musikkgymnas, Fana folkehøgskole. Konsert i trappeamfiet HSH Stord 22.10.

Prosess:

Vi tar utgangspunkt i forutsetningene for prosjektet og presenterer konseptet ”produksjonsplan” for studentene. Studentene skal så produsere sin plan for prosjektet og forsøke å gjennomføre den. Her må de ta hensyn til forskjellige forutsetninger (rammer) som lærerne, kapasiteten til studentene og prosjektet setter, i tillegg til at de fastsetter hvilke egne ideer som skal forfølges i prosjektet. Forslag til løsninger presenteres for lærerne på fastsatte møtetidspunkt i løpet av prosessen, og det gis veiledning som fører til avgjørelser før prosessen utvikler seg videre. Etter hvert vil det sceniske og formidlingsmessige få mer plass.

Det er lærerne som har funnet fram til og lagt turneen uten studentenes medvirking, det vil altså si at en organisatorisk ramme i utgangspunktet er på plass.

Delprosjekt 3: Festivalen

Deltakere: Alle studenter ved musikkutdanninga på HSH på lavere grad, lærere.

Samarbeidspartnere: Musikklærere ved HSH, lærere og elever ved påmeldte folkehøgskoler, HSH infoavdeling, andre ved HSH.

Mål: Arrangere et 2-dagers opphold med konsert, kurs, info, sosiale arr og opptaksprøve for folkehøgskoleelever. Markedsføre musikkutdanningene ved HSH, skape relasjoner mellom HSH og lærerne ved folkehøgskolene, skape gode relasjoner mellom musikkseksjonen og HSH for øvrig. Arena: Folkehøgskolefestivalen ultimo januar, HSH Rommetveit

Prosess:

Dette er et stort organisatorisk rammeverk der studenter må få tilbud om funksjoner, men der studenter, lærere og andre ansatte ved HSH må jobbe side om side. Erfaringsmessig må en planlegge, men ta høyde for uforutsette hendelser og finne måter å løse situasjoner på etter hvert som de oppstår.  Festivalen krever god informasjonsflyt og definerte arbeidsoppgaver og frister, og det krever at personer som får ansvar, gjennomfører oppgavene sine som planlagt. Her er jeg prosjektleder, men må ha en rekke voksne gruppeansvarlige (matansvarlig, konsertansvarlig, økonomiansvarlig osv), og studenter vil bli delt i grupper og få delansvar i disse gruppene. Det er studenter på årsstudium som har dette som fag, men det forventes at alle musikkstudenter bruker tid på festivalen.

Forventa resultat: Gjennom arbeidet med de tre prosjekta og dokumentasjonen rundt dem tror jeg det vil vise seg en rekke improvisatoriske aktiviteter hos meg som lærer, som utløses av didaktiske, kunstneriske og organisatoriske element i prosjekta og deltakernes innspill i og forhold til dem. Jeg tror disse elementa vil være såpass sammenvevde at det kan bli vanskelig å skille dem. Jeg tror videre at prosjektet vil tydeliggjøre noen forhold som må være til stede for at improvisasjon hos en lærer i lærerutdanninga som jobber prosjektbasert skal kunne fungere godt som redskap.